av Hanna Sandvik
I bok 4 følger vi Andrine i Stavanger. Erkebiskop Loyola i Roma har sendt Aslak Vinge til Norge for å hente Andrine og sølvkulen. Boka handler om Aslaks jakt på Andrine og om Andrines jakt på sølvkulen sin.
Egentlig synes jeg ikke det skjedde sånn veldig mange ting her. Det er disse jaktene da, men ellers er det vel bare Louises problemer som fanger min interesse her. Jeg håper det snart skjer noe litt annerledes. Litt spennende var det da, men ikke så fryktelig. Boka var grei nok underholdning, men jeg kommer ikke til å skjelve i spenning til neste bok kommer, selv om jeg sikkert skal lese den også.
Terningkast: 3,5
fredag 6. november 2009
fredag 30. oktober 2009
Morshjerte 4, "Barnet"
av Anne-Lise Boge
Ja, denne boka ble ikke liggende lenge før jeg måtte kaste meg over den. Jeg klarte å vente til dagen etter at den kom i posten, men det var mer enn nok! Så leste jeg den ut i ett jafs. Noe annet var bare ikke mulig.
I den første delen skjedde det ikke sånn veldig mye spennende, men både utfra tittelen på boka, forsidebildet og baksideteksten så skjønte jeg jo at Maren endelig kom til å få barnet sitt i denne boka. Nysgjerrigheten mot det høydepunktet var stor, så jeg leste med stor spenning mot det som skulle komme.
Og endelig, endelig får Maren barnet sitt. Det har trukket litt vel lenge ut, men nå er vi der, i seriens absolutte høydepunkt hittil. Det som vi alle har ventet på. Og det skuffet ikke! Vi fikk grundig lese om Marens fødsel og alle hennes motstridende følelser. Intense følelser er noe som ikke bare preger denne serien, men også forfatterens tidligere serie, og denne boka er et veldig godt eksempel. Når jeg leser om fødselen og om tiden på sykehuset så husker jeg så godt hvordan det var da jeg selv fikk barn. Morskjærligheten, hvordan den plutselig rammer en som lyn fra klar himmel. Og alt dette satt i lenge etter at jeg leste boka. Det blir umenneskelig å vente til februar for å få vite hvordan det går videre. Ja, det er rett og slett ondskapsfullt av forlaget å la oss vente SÅ lenge! Fatter ikke hvordan jeg skal holde ut!?
Denne boka er den beste boka i serien hittil, og det er også den beste serien av de jeg leser for tiden. Det er herlig med sånne bøker som man ikke klarer å vente med å lese!
Terningkast: 5,5
Ja, denne boka ble ikke liggende lenge før jeg måtte kaste meg over den. Jeg klarte å vente til dagen etter at den kom i posten, men det var mer enn nok! Så leste jeg den ut i ett jafs. Noe annet var bare ikke mulig.
I den første delen skjedde det ikke sånn veldig mye spennende, men både utfra tittelen på boka, forsidebildet og baksideteksten så skjønte jeg jo at Maren endelig kom til å få barnet sitt i denne boka. Nysgjerrigheten mot det høydepunktet var stor, så jeg leste med stor spenning mot det som skulle komme.
Og endelig, endelig får Maren barnet sitt. Det har trukket litt vel lenge ut, men nå er vi der, i seriens absolutte høydepunkt hittil. Det som vi alle har ventet på. Og det skuffet ikke! Vi fikk grundig lese om Marens fødsel og alle hennes motstridende følelser. Intense følelser er noe som ikke bare preger denne serien, men også forfatterens tidligere serie, og denne boka er et veldig godt eksempel. Når jeg leser om fødselen og om tiden på sykehuset så husker jeg så godt hvordan det var da jeg selv fikk barn. Morskjærligheten, hvordan den plutselig rammer en som lyn fra klar himmel. Og alt dette satt i lenge etter at jeg leste boka. Det blir umenneskelig å vente til februar for å få vite hvordan det går videre. Ja, det er rett og slett ondskapsfullt av forlaget å la oss vente SÅ lenge! Fatter ikke hvordan jeg skal holde ut!?
Denne boka er den beste boka i serien hittil, og det er også den beste serien av de jeg leser for tiden. Det er herlig med sånne bøker som man ikke klarer å vente med å lese!
Terningkast: 5,5
fredag 16. oktober 2009
Fire søsken 5, "Ild i kald aske"
av Willy Ustad.
En av de fire søsknene er Berit, og mannen hennes hoppet ut i fallskjerm med 80.000 kroner på seg under krigen og forsvant. En av de andre søsknene er Lea, som er journalist. Hun blir bedt av avisen sin om å dra til Finndalen og finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Hun treffer han som regnet ut hvor bålene skulle stå, slik at flyveren kunne se dem og slippe ut fallskjermhopperen riktig sted. Han har regnet over alt hundre ganger og kan ikke skjønne hva som gikk galt.
Første delen er spennende, når Lea drar for å finne ut ting. Men midt på er det litt kjedelig med mye utenomsnakk som ikke hører med til bokens mysterium. Eller, det hører jo kanskje med, men det handler ikke om mysteriet i alle fall. Men så, mot slutten, tar både Lea og Berit en tur opp til Finndalen og finner ut litt mer, hver for seg.
En innviklet historie som er spennende fortalt. Men muligens litt tynn til en hel bok, så jeg følte at noe av det var fyllstoff. Men både begynnelsen og slutten gjorde at jeg hadde vanskelig for å legge fra meg boka, så alt i alt synes jeg det er en bra bok. Det er gode skildringer med mange detaljer også, både om menneskene og miljøene de er i. Gleder meg til å lese neste bok.
Terningkast: 4,5
En av de fire søsknene er Berit, og mannen hennes hoppet ut i fallskjerm med 80.000 kroner på seg under krigen og forsvant. En av de andre søsknene er Lea, som er journalist. Hun blir bedt av avisen sin om å dra til Finndalen og finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Hun treffer han som regnet ut hvor bålene skulle stå, slik at flyveren kunne se dem og slippe ut fallskjermhopperen riktig sted. Han har regnet over alt hundre ganger og kan ikke skjønne hva som gikk galt.
Første delen er spennende, når Lea drar for å finne ut ting. Men midt på er det litt kjedelig med mye utenomsnakk som ikke hører med til bokens mysterium. Eller, det hører jo kanskje med, men det handler ikke om mysteriet i alle fall. Men så, mot slutten, tar både Lea og Berit en tur opp til Finndalen og finner ut litt mer, hver for seg.
En innviklet historie som er spennende fortalt. Men muligens litt tynn til en hel bok, så jeg følte at noe av det var fyllstoff. Men både begynnelsen og slutten gjorde at jeg hadde vanskelig for å legge fra meg boka, så alt i alt synes jeg det er en bra bok. Det er gode skildringer med mange detaljer også, både om menneskene og miljøene de er i. Gleder meg til å lese neste bok.
Terningkast: 4,5
tirsdag 13. oktober 2009
"Hvem bestemmer i ditt liv?" av Åsa Nilsonne
om oppmerksomt nærvær
"De færreste behersker kunsten å leve i nået. Vi grubler over det som har vært og bekymrer oss for fremtiden. I vår tid belønnes vi for å ikke være til stede i nået. Vi belønnes for å fokusere både på fremtid og fortid, fordi dette gjør at vi kan lære av tidligere feil og planelgge for fremtiden. Men å tilbringe mindre og mindre tid i nået skaper problemer som stress, tristhet og bekymring.
Oppmerksomt nærvær - mindfulness - handler nettopp om å leve i nået. Nået er det eneste vi kan påvirke. Nået er vårt rekreasjonssted. Det er her vi beslutter og handler. Det er her vi kan ta vare på oss selv.
Det å være oppmerksomt nærværende i livet sitt er således å kunne delta i og ta vare på det som skjer. Det er å kunne styre seg selv i den retningen man ønsker, i stedet for å bli styrt av tilfeldighetene, omstendighetene eller andre mennesker. Det er å være seg bevisst sine muligheter til å påvirke livet sitt, men også å vite hva som ikke lar seg påvirke. Det er å vite hvor du er på vei. Det er å vite hvem som bestemmer i livet ditt.
Gjennom øvelser, eksempler og refleksjoner gir denne boken deg hjelp til å trene opp din evne til å styre konsentrasjonen og oppmerksomheten - og være fullstendig til stede i et gitt øyeblikk."
Denne boka har jeg lånt på biblioteket etter at jeg leste om den i lesebloggen til noen andre, husker faktisk ikke til hvem... Men jeg syntes den hørtes spennende og interessant ut. Det er jo veldig sant det som står bakpå, at man lever altfor lite i nået. For min del lever jeg kanskje aller mest i fremtiden. Veldig mye av mine tanker går til å planlegge fremtiden og også til å lure på hvordan jeg skal rekke alt sammen. Men jeg vet ikke om det er til å unngå. Man må nok planlegge litt. Men jeg burde nok gruble mindre på det.
Boka var overraskende tynn, bare 136 sider, så den gikk ganske fort å lese ut. Jeg ble litt satt ut etter forordet, for der var det jammen mange ord jeg ikke forstod... Men heldigvis gikk resten greit å lese allikevel, selv om enkelte setninger måtte leses flere ganger.
Jeg synes egentlig ikke at den handlet så mye om det som stod bakpå. Jo, litt var det selvsagt, men det meste av boken handler om det teateret som foregår på vår "indre scene". Her er det tanker og følelser, og personene rundt oss har roller. Boken handler mye om å observere (ting rundt oss, men ikke minst også hvilke tanker og følelser vi har), beskrive (hvorfor føler vi som vi gjør?), ikke dømme (det er veldig vanskelig å ikke dømme, man har lett for å fargelegge det man observerer og blande inn synsing når man tolker det), og delta. Det jeg husker best nå når jeg har lest boka er at man selv kan bestemme hva man skal fokusere på på den indre scenen. At man kan kaste ut skuespillere (tanker, følelser, personer, minner etc.) som ikke er verdt å ofre ressurser på å tenke på og heller sette inn skuespillere som det er bedre å fokusere på.
Så sånn som jeg ser det så handler boka mest om å få kontroll på sine egne tanker og følelser. Ikke bare å styre dem, men også å akseptere dem og å la det som er viktig komme fram. Det kreves visst mye øvelse for å registrer tanker, finne ut hvorfor man føler som man gjør og å styre hva som skal skje på den indre scenen. Interessant å lese. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å forandre meg som menneske etter å ha lest boka. Men kanskje jeg kan prøve å være litt mer oppmerksom på mine egne tanker og følelser?
"De færreste behersker kunsten å leve i nået. Vi grubler over det som har vært og bekymrer oss for fremtiden. I vår tid belønnes vi for å ikke være til stede i nået. Vi belønnes for å fokusere både på fremtid og fortid, fordi dette gjør at vi kan lære av tidligere feil og planelgge for fremtiden. Men å tilbringe mindre og mindre tid i nået skaper problemer som stress, tristhet og bekymring.
Oppmerksomt nærvær - mindfulness - handler nettopp om å leve i nået. Nået er det eneste vi kan påvirke. Nået er vårt rekreasjonssted. Det er her vi beslutter og handler. Det er her vi kan ta vare på oss selv.
Det å være oppmerksomt nærværende i livet sitt er således å kunne delta i og ta vare på det som skjer. Det er å kunne styre seg selv i den retningen man ønsker, i stedet for å bli styrt av tilfeldighetene, omstendighetene eller andre mennesker. Det er å være seg bevisst sine muligheter til å påvirke livet sitt, men også å vite hva som ikke lar seg påvirke. Det er å vite hvor du er på vei. Det er å vite hvem som bestemmer i livet ditt.
Gjennom øvelser, eksempler og refleksjoner gir denne boken deg hjelp til å trene opp din evne til å styre konsentrasjonen og oppmerksomheten - og være fullstendig til stede i et gitt øyeblikk."
Denne boka har jeg lånt på biblioteket etter at jeg leste om den i lesebloggen til noen andre, husker faktisk ikke til hvem... Men jeg syntes den hørtes spennende og interessant ut. Det er jo veldig sant det som står bakpå, at man lever altfor lite i nået. For min del lever jeg kanskje aller mest i fremtiden. Veldig mye av mine tanker går til å planlegge fremtiden og også til å lure på hvordan jeg skal rekke alt sammen. Men jeg vet ikke om det er til å unngå. Man må nok planlegge litt. Men jeg burde nok gruble mindre på det.
Boka var overraskende tynn, bare 136 sider, så den gikk ganske fort å lese ut. Jeg ble litt satt ut etter forordet, for der var det jammen mange ord jeg ikke forstod... Men heldigvis gikk resten greit å lese allikevel, selv om enkelte setninger måtte leses flere ganger.
Jeg synes egentlig ikke at den handlet så mye om det som stod bakpå. Jo, litt var det selvsagt, men det meste av boken handler om det teateret som foregår på vår "indre scene". Her er det tanker og følelser, og personene rundt oss har roller. Boken handler mye om å observere (ting rundt oss, men ikke minst også hvilke tanker og følelser vi har), beskrive (hvorfor føler vi som vi gjør?), ikke dømme (det er veldig vanskelig å ikke dømme, man har lett for å fargelegge det man observerer og blande inn synsing når man tolker det), og delta. Det jeg husker best nå når jeg har lest boka er at man selv kan bestemme hva man skal fokusere på på den indre scenen. At man kan kaste ut skuespillere (tanker, følelser, personer, minner etc.) som ikke er verdt å ofre ressurser på å tenke på og heller sette inn skuespillere som det er bedre å fokusere på.
Så sånn som jeg ser det så handler boka mest om å få kontroll på sine egne tanker og følelser. Ikke bare å styre dem, men også å akseptere dem og å la det som er viktig komme fram. Det kreves visst mye øvelse for å registrer tanker, finne ut hvorfor man føler som man gjør og å styre hva som skal skje på den indre scenen. Interessant å lese. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å forandre meg som menneske etter å ha lest boka. Men kanskje jeg kan prøve å være litt mer oppmerksom på mine egne tanker og følelser?
Legdebarna 2, "Brennemerket"
av Trude Brænne Larssen
I denne boka følger vi Karoline videre. Hun sliter for å tjene penger til at hun og søsknene og den rørete moren kan fortsette å leve og beholde huset. Men når slemme Inger arrangerer det sånn at Karoline blir beskyldt for tyveri, vil ingen gi henne arbeid lenger. Hun prøver alt mulig for å tjene penger, men det er ikke lett. Karoline ser katastrofen nærme seg mer og mer...
Jeg ble revet med av denne boka. Karolines fortvilelse og hvordan det hele bærer utfor stupet. Ingen kan si at hun ikke prøvde hvertfall! Det er spennende hvordan det går med Karolines forsøk på å få orden på saker og ting, og det er gripende å lese om følelsene og fortvilelsen. Siden serien heter "Legdebarna" så vet vi jo hvordan det går, derfor er det ikke like trist som om serien hadde hett noe annet. Vi er liksom forberedt på det, på at det ikke går bra.
Nå er jeg spent på innholdet i neste bok!
Terningkast: 4,5
I denne boka følger vi Karoline videre. Hun sliter for å tjene penger til at hun og søsknene og den rørete moren kan fortsette å leve og beholde huset. Men når slemme Inger arrangerer det sånn at Karoline blir beskyldt for tyveri, vil ingen gi henne arbeid lenger. Hun prøver alt mulig for å tjene penger, men det er ikke lett. Karoline ser katastrofen nærme seg mer og mer...
Jeg ble revet med av denne boka. Karolines fortvilelse og hvordan det hele bærer utfor stupet. Ingen kan si at hun ikke prøvde hvertfall! Det er spennende hvordan det går med Karolines forsøk på å få orden på saker og ting, og det er gripende å lese om følelsene og fortvilelsen. Siden serien heter "Legdebarna" så vet vi jo hvordan det går, derfor er det ikke like trist som om serien hadde hett noe annet. Vi er liksom forberedt på det, på at det ikke går bra.
Nå er jeg spent på innholdet i neste bok!
Terningkast: 4,5
mandag 12. oktober 2009
Fire søsken 4, "Framtidens menn"
av Willy Ustad
Denne boka handler om Lea, en av de fire søsknene, som er journalist på deltid. Hun får i oppdrag å skrive om Karlsviken Verft, den største bedriften på hjemstedet der hun kommer ifra. Det hun ikke vet er hvordan de som jobber der bruker henne til å skrive ting som er viktige for verftet. Og det ingen vet er hvordan Arnodd, Leas bror, legger skumle planer. Og hva Arnodd ikke vet er hva han gjør når han prøver å kjøpe et selskap av en enke...
Ja, her er det veldig mange ting som henger godt sammen, og vi får ikke vite alt sammen før litt sånn etter hvert. Det er gøy! Samtidig er vel ikke verft, journalistikk, drift av selskaper og alt dette her sånn som jeg egentlig er interessert i. Men forfatteren har fortalt alt sammen fra synsvinkelen til Lea, slik at vanlige folk også forstår. Og det morsomme er jo at det er Lea som samler alle trådene før noen andre gjør det, slik at hun plutselig forstår ting som ingen andre vet! Jo, til tross for teamene i denne boka så holdt den på spenningen for meg. Jeg synes denne forfatteren er veldig flink til å planlegge bøker med mange tråder og overraskelser!
Har lest boka før, men det er veldig lenge siden, så jeg husket ikke noe av det som skjedde.
Terningkast: 4,5
Denne boka handler om Lea, en av de fire søsknene, som er journalist på deltid. Hun får i oppdrag å skrive om Karlsviken Verft, den største bedriften på hjemstedet der hun kommer ifra. Det hun ikke vet er hvordan de som jobber der bruker henne til å skrive ting som er viktige for verftet. Og det ingen vet er hvordan Arnodd, Leas bror, legger skumle planer. Og hva Arnodd ikke vet er hva han gjør når han prøver å kjøpe et selskap av en enke...
Ja, her er det veldig mange ting som henger godt sammen, og vi får ikke vite alt sammen før litt sånn etter hvert. Det er gøy! Samtidig er vel ikke verft, journalistikk, drift av selskaper og alt dette her sånn som jeg egentlig er interessert i. Men forfatteren har fortalt alt sammen fra synsvinkelen til Lea, slik at vanlige folk også forstår. Og det morsomme er jo at det er Lea som samler alle trådene før noen andre gjør det, slik at hun plutselig forstår ting som ingen andre vet! Jo, til tross for teamene i denne boka så holdt den på spenningen for meg. Jeg synes denne forfatteren er veldig flink til å planlegge bøker med mange tråder og overraskelser!
Har lest boka før, men det er veldig lenge siden, så jeg husket ikke noe av det som skjedde.
Terningkast: 4,5
Sagaen om Sunniva 3, "Skjebnespill"
av Liv Almendingen
Nei, nå må jeg innrømme at jeg ble skuffet, altså. Etter første bok var jeg veldig positiv til denne serien. Syntes det var en spennende setting, dette med svartedauden. Hvem vill overleve, og hvem ville dø? Og hvordan ville de gjenlevende klare seg? I bok 2 får vi svar på det første spørsmålet, men etter det har bøkene bare handlet om helt vanlige ting. Etter at bok 3 er slutt har Sunniva ikke engang vært tilbake på gården sin. Hun har drevet fra sted til sted og forsøkt å overleve, og gården sin må hun kjempe for om hvis hun vil ha den tilbake.Det synes håpløst siden hun kjemper mot onde og hensynsløse mennesker. Det er også flere menn i Sunnivas liv, og en av dem har flere festermøer til og med. Sånne inntriger og ondskap er jeg ikke så glad i. Så den gode settingen har på en måte rent ut i sanden for meg. Spenningen er over allerede nå, og serien er blitt en "vanlig" serie. Jeg kommer nok til å lese neste bok også, for det kan jo hende jeg tar feil i hvordan det utvikler seg. Kan jo håpe?!
I tillegg til Sunniva følger vi også to andre personer. Den ene er Ragnhild, Sunnivas lillesøster. De to søstrene vet ikke at hverandre lever, de tror at den andre er død i svartedauden. Det om Ragnhild er ikke særlig spennende foreløpig, men en eller annen gang må de vel bli gjenforent, og det blir sikkert artig å lese.
Den siste hovedpersonen er Anders. Med han har det skjedd merkelige ting som vi enda ikke forstår. Det var ikke mye vi fikk vite om hans skjebne i denne boka, men det lille vi får vite vekker min interesse, og jeg ville egentlig lese mer om det! Men det kom ikke noe mer her, så vi får se i neste bok. Kanskje det da skjer noe som er interessant å lese om?
Terningkast: 3
Nei, nå må jeg innrømme at jeg ble skuffet, altså. Etter første bok var jeg veldig positiv til denne serien. Syntes det var en spennende setting, dette med svartedauden. Hvem vill overleve, og hvem ville dø? Og hvordan ville de gjenlevende klare seg? I bok 2 får vi svar på det første spørsmålet, men etter det har bøkene bare handlet om helt vanlige ting. Etter at bok 3 er slutt har Sunniva ikke engang vært tilbake på gården sin. Hun har drevet fra sted til sted og forsøkt å overleve, og gården sin må hun kjempe for om hvis hun vil ha den tilbake.Det synes håpløst siden hun kjemper mot onde og hensynsløse mennesker. Det er også flere menn i Sunnivas liv, og en av dem har flere festermøer til og med. Sånne inntriger og ondskap er jeg ikke så glad i. Så den gode settingen har på en måte rent ut i sanden for meg. Spenningen er over allerede nå, og serien er blitt en "vanlig" serie. Jeg kommer nok til å lese neste bok også, for det kan jo hende jeg tar feil i hvordan det utvikler seg. Kan jo håpe?!
I tillegg til Sunniva følger vi også to andre personer. Den ene er Ragnhild, Sunnivas lillesøster. De to søstrene vet ikke at hverandre lever, de tror at den andre er død i svartedauden. Det om Ragnhild er ikke særlig spennende foreløpig, men en eller annen gang må de vel bli gjenforent, og det blir sikkert artig å lese.
Den siste hovedpersonen er Anders. Med han har det skjedd merkelige ting som vi enda ikke forstår. Det var ikke mye vi fikk vite om hans skjebne i denne boka, men det lille vi får vite vekker min interesse, og jeg ville egentlig lese mer om det! Men det kom ikke noe mer her, så vi får se i neste bok. Kanskje det da skjer noe som er interessant å lese om?
Terningkast: 3
onsdag 30. september 2009
Ildfuglen 3, "Stormtatt"
av Hanna Sandvik
Tredje bok i serien om Andrine og sølvsmykket hennes. I denne boken blir det etter hvert et sceneskifte, når Andrine drar ut i verden for å lete etter sølvsmykket og Elin. Det synes jeg er veldig fint, det er flott å lese om litt forskjellige steder. Det skjer også mye. Som fremmedkaren hjemme på Kronå før Andrine drar, og Sigurd skjer det også litt ting med. Og så litt i Roma, hvor Nico vil ha tak i sølvsmykket. Hva gjør han når Aslak kommer tomhendt hjem etter at Elin hoppet i sjøen?
Ja, det var en innholdsrik bok som underholdt meg mens det stod på. Jeg er stadig like nysgjerrig på sølvsmykket og historien rundt det. Og det kommer akkurat nok drypp om den saken til at jeg er interessert i å lese videre, foruten at jeg jo er litt spent på hvordan det går med alle sammen. Med Aslak, Andrine, Sigurd, Julian og enda flere. Ja, her er det forventninger til serien videre!
Terningkast: 4
Tredje bok i serien om Andrine og sølvsmykket hennes. I denne boken blir det etter hvert et sceneskifte, når Andrine drar ut i verden for å lete etter sølvsmykket og Elin. Det synes jeg er veldig fint, det er flott å lese om litt forskjellige steder. Det skjer også mye. Som fremmedkaren hjemme på Kronå før Andrine drar, og Sigurd skjer det også litt ting med. Og så litt i Roma, hvor Nico vil ha tak i sølvsmykket. Hva gjør han når Aslak kommer tomhendt hjem etter at Elin hoppet i sjøen?
Ja, det var en innholdsrik bok som underholdt meg mens det stod på. Jeg er stadig like nysgjerrig på sølvsmykket og historien rundt det. Og det kommer akkurat nok drypp om den saken til at jeg er interessert i å lese videre, foruten at jeg jo er litt spent på hvordan det går med alle sammen. Med Aslak, Andrine, Sigurd, Julian og enda flere. Ja, her er det forventninger til serien videre!
Terningkast: 4
søndag 27. september 2009
Novemberbarn 4, "Slanger i paradis"
av Yvonne Fjeld
Vi følger Judianna videre. Hun blir invitert til te hos Caroline og ønsker at hun får bli med på fruktplukkingen hos henne. Hun tenker på Adam og også på hvorfor faren hennes hater henne så sterkt.
Det var jo greit å lese om hvordan det går videre, men jeg er litt utålmodig etter å få vite mer om forholdet mellom Judianna og faren. Litt får vi vite her, men ikke mye, før helt på slutten. Da får vi til gjengjeld vite en sjokkerende ting som gjør at jeg vurdere å kjøpe neste bok selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å følge serien videre. Men, jeg vet jo at vi ikke får vite alt i neste bok heller...
Tja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om boka, jeg. Den fenget sånn passelig mye. Sånn at den var grei å lese, men ikke veldig spennende. Før helt på slutten, den siste siden omtrent.
Terningkast: 4
Vi følger Judianna videre. Hun blir invitert til te hos Caroline og ønsker at hun får bli med på fruktplukkingen hos henne. Hun tenker på Adam og også på hvorfor faren hennes hater henne så sterkt.
Det var jo greit å lese om hvordan det går videre, men jeg er litt utålmodig etter å få vite mer om forholdet mellom Judianna og faren. Litt får vi vite her, men ikke mye, før helt på slutten. Da får vi til gjengjeld vite en sjokkerende ting som gjør at jeg vurdere å kjøpe neste bok selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å følge serien videre. Men, jeg vet jo at vi ikke får vite alt i neste bok heller...
Tja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om boka, jeg. Den fenget sånn passelig mye. Sånn at den var grei å lese, men ikke veldig spennende. Før helt på slutten, den siste siden omtrent.
Terningkast: 4
"De utrolige årene" av Carolyn Webster-Stratton
Denne leste jeg fordi Wixit hadde anbefalt den i sin bokblogg. Den handler om hvordan man skal oppdra barn fra 3 til 8 år. Mange problemstillinger, og forslag til løsninger på alt. Men alt bunnet i grunnen i akkurat det samme, nemlig barns behov for oppmerksomhet. Moralen her er at all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet og at man derfor ikke skal gi oppmerksomhet når barnet gjør som det ikke skal men derimot rose masse når barnet gjør det riktige. Selv om barnet gjør det riktige hver dag.
Og så er det det med "tenkepause" eller "time out" som det også er kalt. Hvis barnet ikke gjør som det skal så skal det ta en tenkepause og prøve igjen. Tenkepause innebærer å sitte stille på en stol i en krok i f.eks. 5 minutter. Når man leser det høres det nesten litt urealistisk ut, både å få til at barnet sitter der og at det skal hjelpe noe. Men visstnok skal det virke, og så lenge man ikke har prøvd så kan man jo ikke si noe på det.
Ellers ble det pratet mye om at man ikke skal rakke ned på barnet, for det er viktig å styrke barnets selvtillit. Ikke si ting som "Det klarer du aldri" eller "Din jugepave". Man skal hele tiden vise barnet at man beholder troen på at barnet klarer det neste gang og ikke fokusere på at barnet ikke har klart det hittil.
Og så er det jo det med at foreldrene er rollemodeller. Det visste jeg ganske godt fra før av, men det er en viktig ting. Alt barna ser foreldrene gjøre vil de gjøre selv også. Enten nå eller når de blir voksne. Det kan man bruke ved å gjøre ting slik man vil at barnet skal gjøre det.
Med vår 5-åring har vi ikke så veldig mange av de problemene som omtales. Det er jo på en måte godt å vite. :) Men enkelte ting er det selvfølgelig. Det som passer best for oss er kanskje det med beskjeder og ulydighet, det vil si å gjøre som man blir bedt om, for eksempel å kle på seg. Da er det tenkepause som visstnok er løsningen. Pluss at det gjelder å ikke mase mange ganger og at man må la barnet få tid til å fordøye beskjeden før man forventer at det gjør noe. Men, jeg har mine tvil om at noe av det funker for oss. Skal jo selvfølgelig ikke si det før jeg har prøvd da, men men.
Ellers er det jo litt tankevekker det med at når barnet gråter og er lei seg fordi det ikke får det som det vil så skal man ikke forklare og diskutere med barnet. "Du må da forstå at du ikke får det fordi blablabla" og lignende. Jeg har gjort det selv jeg, drevet og forklart for å få barnet til å skjønne hvorfor det ikke får det som det vil. Men i følge boka så er altså dette en type negativ oppmersksomhet som altså er bedre enn ingen oppmerksomhet (sett fra barnets side), sånn at dette vil gjøre at barnet gråter mye lengre og blir minnet på hele tiden hvorfor det gråter. Det er jo noe å tenke på, det høres logisk ut.
Når det gjelder det med oppmerksomhet, så tror jeg ikke det er et stort problem hos oss. Vårt barn får antakelig nok oppmerksomhet slik at hun ikke behøver å gjøre gale ting for å få oppmerksomhet. Vi har det i grunnen ganske greit sånn. En liten prat kan man da ta selv om man er opptatt med noe.
Jeg leste også kapitlet om sengevæting, selv om vårt barn nå har sluttet med denslags. Men vi var jo litt bekymret fordi hun ble 4,5 før hun var tørr om natten. I boka står det at det varierer sterkt når barn er fysisk modne for å kontrollere blæra om natta, og ikke før de fyller 6 trenger man å bekymre seg.
Men ellers er det ting å snappe opp både her og der i boka. Greit å ha lest den. Fint å ha litt teori i bakhånd når man oppdrar barn selv om man jo selvfølgelig må ha sitt eget barns spesielle behov i tankene når man leser. Barn er jo slett ikke like.
Og så er det det med "tenkepause" eller "time out" som det også er kalt. Hvis barnet ikke gjør som det skal så skal det ta en tenkepause og prøve igjen. Tenkepause innebærer å sitte stille på en stol i en krok i f.eks. 5 minutter. Når man leser det høres det nesten litt urealistisk ut, både å få til at barnet sitter der og at det skal hjelpe noe. Men visstnok skal det virke, og så lenge man ikke har prøvd så kan man jo ikke si noe på det.
Ellers ble det pratet mye om at man ikke skal rakke ned på barnet, for det er viktig å styrke barnets selvtillit. Ikke si ting som "Det klarer du aldri" eller "Din jugepave". Man skal hele tiden vise barnet at man beholder troen på at barnet klarer det neste gang og ikke fokusere på at barnet ikke har klart det hittil.
Og så er det jo det med at foreldrene er rollemodeller. Det visste jeg ganske godt fra før av, men det er en viktig ting. Alt barna ser foreldrene gjøre vil de gjøre selv også. Enten nå eller når de blir voksne. Det kan man bruke ved å gjøre ting slik man vil at barnet skal gjøre det.
Med vår 5-åring har vi ikke så veldig mange av de problemene som omtales. Det er jo på en måte godt å vite. :) Men enkelte ting er det selvfølgelig. Det som passer best for oss er kanskje det med beskjeder og ulydighet, det vil si å gjøre som man blir bedt om, for eksempel å kle på seg. Da er det tenkepause som visstnok er løsningen. Pluss at det gjelder å ikke mase mange ganger og at man må la barnet få tid til å fordøye beskjeden før man forventer at det gjør noe. Men, jeg har mine tvil om at noe av det funker for oss. Skal jo selvfølgelig ikke si det før jeg har prøvd da, men men.
Ellers er det jo litt tankevekker det med at når barnet gråter og er lei seg fordi det ikke får det som det vil så skal man ikke forklare og diskutere med barnet. "Du må da forstå at du ikke får det fordi blablabla" og lignende. Jeg har gjort det selv jeg, drevet og forklart for å få barnet til å skjønne hvorfor det ikke får det som det vil. Men i følge boka så er altså dette en type negativ oppmersksomhet som altså er bedre enn ingen oppmerksomhet (sett fra barnets side), sånn at dette vil gjøre at barnet gråter mye lengre og blir minnet på hele tiden hvorfor det gråter. Det er jo noe å tenke på, det høres logisk ut.
Når det gjelder det med oppmerksomhet, så tror jeg ikke det er et stort problem hos oss. Vårt barn får antakelig nok oppmerksomhet slik at hun ikke behøver å gjøre gale ting for å få oppmerksomhet. Vi har det i grunnen ganske greit sånn. En liten prat kan man da ta selv om man er opptatt med noe.
Jeg leste også kapitlet om sengevæting, selv om vårt barn nå har sluttet med denslags. Men vi var jo litt bekymret fordi hun ble 4,5 før hun var tørr om natten. I boka står det at det varierer sterkt når barn er fysisk modne for å kontrollere blæra om natta, og ikke før de fyller 6 trenger man å bekymre seg.
Men ellers er det ting å snappe opp både her og der i boka. Greit å ha lest den. Fint å ha litt teori i bakhånd når man oppdrar barn selv om man jo selvfølgelig må ha sitt eget barns spesielle behov i tankene når man leser. Barn er jo slett ikke like.
onsdag 23. september 2009
Sagaen om Sunniva 2, "Vådebud"
av Liv Almendingen
Ja, jeg måtte bare kjøpe bok nummer to og lese den så snart jeg fikk sjansen. Den var like spennende som den første. Vi følger Sunnivas liv på setra og hva som skjer der. Ja, det skjer mer også, men det skal jeg ikke røpe. Det skjer flere store forandringer i Sunnivas liv, og flere karakterer kommer til i historien.
Jeg likte boka godt, enda bedre enn første bok, selv om det skjer vonde hendelser her også. Men det er heldigvis gode ting innimellom. Det som er mest spennende er hvordan det skal gå videre for Sunniva, hvordan hennes liv kommer til å bli. At det blir en kamp for å overleve vet vi jo allerede. Jeg levde meg godt inn i boka, mer enn jeg har gjort i bøker jeg har lest i det siste. Men egentlig er det litt vanskelig å forklare akkurat hvorfor jeg liker noen bøker bedre enn andre. Men denne likte jeg hvertfall. :)
Terningkast: 5
Ja, jeg måtte bare kjøpe bok nummer to og lese den så snart jeg fikk sjansen. Den var like spennende som den første. Vi følger Sunnivas liv på setra og hva som skjer der. Ja, det skjer mer også, men det skal jeg ikke røpe. Det skjer flere store forandringer i Sunnivas liv, og flere karakterer kommer til i historien.
Jeg likte boka godt, enda bedre enn første bok, selv om det skjer vonde hendelser her også. Men det er heldigvis gode ting innimellom. Det som er mest spennende er hvordan det skal gå videre for Sunniva, hvordan hennes liv kommer til å bli. At det blir en kamp for å overleve vet vi jo allerede. Jeg levde meg godt inn i boka, mer enn jeg har gjort i bøker jeg har lest i det siste. Men egentlig er det litt vanskelig å forklare akkurat hvorfor jeg liker noen bøker bedre enn andre. Men denne likte jeg hvertfall. :)
Terningkast: 5
mandag 21. september 2009
Sagaen om Sunniva 1, "Den svarte fuglen"
av Liv Almendingen
Har hatt denne liggende en stund, for det har vært så mange andre bøker. Men endelig kom turen til den. Jeg hadde forventninger til den, siden andre har gitt den god omtale. Jeg har litt blandede følelser til at svartedauden brukes til å underholde, men men.
Jeg fikk en litt dårlig start på lesingen på grunn av mange avbrudd og at jeg drev og glemte hva jeg hadde lest og ikke så jeg leste avsnitt både her og der omigjen og ble litt lei av å bli forstyrret hele tiden. Men så gikk det bedre.
Første delen er ganske sånn... vanlig. Vi ble kjent med karakterene, og de gjorde ganske så dagligdagse ting. Sunniva er glad og gleder seg til å gifte seg med Gaute om ikke så lenge. Den delen var vel litt kjedelig, eller så var det de nevnte abruddene som gjorde at jeg ikke helt klarte å komme inne i handlingen der.
Men med én gang fremmedkaren kommer til gårds og pesten begynner å spre seg så begynte det å bli spennende. Hvem ville bli rammet, og hvem ville overleve? Hvordan går det med de gjenlevende? Det er jo dette hele serien skal handle om, og nysgjerrigheten drev meg til å lese ut resten da jeg først var kommet så langt. Ja, da holdt historien meg fanget, og det er virkelig flaks at neste bok har vært i salgt noen dager allerede, slik at jeg kan få kjøpt den allerede i morgen!
For jeg er veldig spent på hvordan det går videre. Ikke akkurat på hvordan den avsluttende hendelsen i boka går videre, men mer hvordan det går sånn i det store og det hele. Kanskje er det dét som er det spennende med serien, at den har en slik konkret rød tråd sånn at man vil lese hvordan det går over tid, ikke bare hvordan konflikten sist i boka blir løst i neste bok.
Terningkast: 4,5
Har hatt denne liggende en stund, for det har vært så mange andre bøker. Men endelig kom turen til den. Jeg hadde forventninger til den, siden andre har gitt den god omtale. Jeg har litt blandede følelser til at svartedauden brukes til å underholde, men men.
Jeg fikk en litt dårlig start på lesingen på grunn av mange avbrudd og at jeg drev og glemte hva jeg hadde lest og ikke så jeg leste avsnitt både her og der omigjen og ble litt lei av å bli forstyrret hele tiden. Men så gikk det bedre.
Første delen er ganske sånn... vanlig. Vi ble kjent med karakterene, og de gjorde ganske så dagligdagse ting. Sunniva er glad og gleder seg til å gifte seg med Gaute om ikke så lenge. Den delen var vel litt kjedelig, eller så var det de nevnte abruddene som gjorde at jeg ikke helt klarte å komme inne i handlingen der.
Men med én gang fremmedkaren kommer til gårds og pesten begynner å spre seg så begynte det å bli spennende. Hvem ville bli rammet, og hvem ville overleve? Hvordan går det med de gjenlevende? Det er jo dette hele serien skal handle om, og nysgjerrigheten drev meg til å lese ut resten da jeg først var kommet så langt. Ja, da holdt historien meg fanget, og det er virkelig flaks at neste bok har vært i salgt noen dager allerede, slik at jeg kan få kjøpt den allerede i morgen!
For jeg er veldig spent på hvordan det går videre. Ikke akkurat på hvordan den avsluttende hendelsen i boka går videre, men mer hvordan det går sånn i det store og det hele. Kanskje er det dét som er det spennende med serien, at den har en slik konkret rød tråd sånn at man vil lese hvordan det går over tid, ikke bare hvordan konflikten sist i boka blir løst i neste bok.
Terningkast: 4,5
fredag 18. september 2009
Legdebarna 1, "Glassmaleriet"
av Trude Brænne Larssen
En ny serie fra en forfatter med mange gode serier bak seg, så denne gledet jeg meg til! Første del inneholder dramatikk og spenning som holdt meg engasjert, men jeg må nok innrømme at det dabbet av litt etter hvert. Det skjer riktignok ting hele tiden, men alt fanger meg ikke like mye. Dessuten har jeg forventninger i og med tittelen på serien, så jeg er litt utålmodige etter at vi skal komme dit i historien.
Jeg kommer til å følge serien i alle fall et stykke, til serietittelen er oppfylt slik at jeg får lese om det, som jeg ikke har lest om før. Men ellers får jeg se om det skjer nok spennende ting eller om bøkene blir for langtrekkelige.
Terningkast: 3,5
En ny serie fra en forfatter med mange gode serier bak seg, så denne gledet jeg meg til! Første del inneholder dramatikk og spenning som holdt meg engasjert, men jeg må nok innrømme at det dabbet av litt etter hvert. Det skjer riktignok ting hele tiden, men alt fanger meg ikke like mye. Dessuten har jeg forventninger i og med tittelen på serien, så jeg er litt utålmodige etter at vi skal komme dit i historien.
Jeg kommer til å følge serien i alle fall et stykke, til serietittelen er oppfylt slik at jeg får lese om det, som jeg ikke har lest om før. Men ellers får jeg se om det skjer nok spennende ting eller om bøkene blir for langtrekkelige.
Terningkast: 3,5
fredag 11. september 2009
Ildfuglen 2, "Jomfrusteinene"
av Hanna Sandvik.
Første bok likte jeg ganske godt. Denne var også litt spennende, men kanskje ikke like mye som forrige. I forrige bok fikk vi jo hele forhistorien til serien, med den dramatiske fødselen til Andrine og hvordan hun havnet hos Stine som hennes fosterdatter.
I bok 2 følger vi Andrine videre. Det jeg liker best med boka er at vi får vite litt mer om mysteriene. Vi får høre mer om sølvkulen, om Andrines mor og om mannen i Vatikanet. Riktignok ikke så mye, men nok til at historien går framover og at jeg vil lese videre (Jeg er ikke så glad i serier hvor et mysterium introduseres i første bok men hvor vi ikke egentlig får vite noe mer før laaangt uti serien). Det skjer mange andre ting også, men det meste henger sammen med mysteriet, og det liker jeg. Aller først var det litt kjedelig, før vi får høre om Aslak. Men med det samme han var introdusert så begynte de spennende tingene, det med mysteriene!
Boka var ikke så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg, men den var ikke kjedelig heller (bortsett fra i begynnelsen). Gir den en litt svak 4-er.
Terningkast: 4
Første bok likte jeg ganske godt. Denne var også litt spennende, men kanskje ikke like mye som forrige. I forrige bok fikk vi jo hele forhistorien til serien, med den dramatiske fødselen til Andrine og hvordan hun havnet hos Stine som hennes fosterdatter.
I bok 2 følger vi Andrine videre. Det jeg liker best med boka er at vi får vite litt mer om mysteriene. Vi får høre mer om sølvkulen, om Andrines mor og om mannen i Vatikanet. Riktignok ikke så mye, men nok til at historien går framover og at jeg vil lese videre (Jeg er ikke så glad i serier hvor et mysterium introduseres i første bok men hvor vi ikke egentlig får vite noe mer før laaangt uti serien). Det skjer mange andre ting også, men det meste henger sammen med mysteriet, og det liker jeg. Aller først var det litt kjedelig, før vi får høre om Aslak. Men med det samme han var introdusert så begynte de spennende tingene, det med mysteriene!
Boka var ikke så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg, men den var ikke kjedelig heller (bortsett fra i begynnelsen). Gir den en litt svak 4-er.
Terningkast: 4
tirsdag 1. september 2009
Novemberbarn 3, "Djevelens tukt"
av Yvonne Field.
Boka fortsetter som de to foregående. Vi får vite litt mer (men bare litt) om hvorfor faren til Judianna er så streng og ikke ser henne. Vi får også vite enda mer om hvor fæle og slemme de to eldste brødrene hennes er. Kjærlighetshistorien med Adam blir nevnt, men den får ikke mye plass i boka. Det handler mest om Johannes' forsvinning, om Oleas frier og om litt andre ting. Jeg må nå si at jeg ikke synes den var kjempespennende, denne heller. Greit driv tidlig i boka, men mot slutten ble det ganske kjedelig igjen. Kanskje mest fordi jeg helst vil lese om Judianna og mysteriet rundt henne og hvordan det går med henne, men dramatikken foregår for det meste rundt andre personer. Det som skjer med Judianna er heller trist lesning.
Jeg har bok 4 liggende også, så jeg leser vel den og. Men med mindre serien tar seg opp i bok 4 så blir det nok ikke til at jeg kjøper flere. Jeg er kanskje litt bortskjemt, jeg har lest så mange serier, og jeg har likt mange av dem bedre enn dette.
Karakter: 3
Boka fortsetter som de to foregående. Vi får vite litt mer (men bare litt) om hvorfor faren til Judianna er så streng og ikke ser henne. Vi får også vite enda mer om hvor fæle og slemme de to eldste brødrene hennes er. Kjærlighetshistorien med Adam blir nevnt, men den får ikke mye plass i boka. Det handler mest om Johannes' forsvinning, om Oleas frier og om litt andre ting. Jeg må nå si at jeg ikke synes den var kjempespennende, denne heller. Greit driv tidlig i boka, men mot slutten ble det ganske kjedelig igjen. Kanskje mest fordi jeg helst vil lese om Judianna og mysteriet rundt henne og hvordan det går med henne, men dramatikken foregår for det meste rundt andre personer. Det som skjer med Judianna er heller trist lesning.
Jeg har bok 4 liggende også, så jeg leser vel den og. Men med mindre serien tar seg opp i bok 4 så blir det nok ikke til at jeg kjøper flere. Jeg er kanskje litt bortskjemt, jeg har lest så mange serier, og jeg har likt mange av dem bedre enn dette.
Karakter: 3
Novemberbarn 2, "Judaskyss"
av Yvonne Fjeld.
Jeg begynte å lese denne serien fordi Tone har gitt den så gode karakterer på sin side. Bare terningkast 5 hele veien. Det er vel den serien hun har gitt best gjennomsnittskarakter av de som går nå. Så da måtte jeg jo bare prøve!
Den første boka var jeg ikke helt fornøyd med. Det skjedde litt lite. Men man ble jo introdusert til personene og "mysteriet" i alle fall. Nemlig det med hvorfor faren til Judianna aldri ser på henne eller henvender seg direkte til henne. Som om hun var av luft.
Vi fikk ikke vite så mye om dette i første bok, og heller ikke i andre. Noen drypp er det jo her og der, men jeg synes det er litt lite. For meg er det dette mysteriet som er hovedhandlingen, den røde tråden, og det er det som gjør at jeg vil lese videre. Men når det går så sakte å nøste opp i alt så blir jeg litt utålmodig. Bok 2 er fylt med andre spennende handlinger, men det fenget nok ikke like godt hos meg som hos Tone. Jeg ville kanskje lest mer om hovedpersonen, men den store handlingen her er jo om brorens forsvinning. En liten kjærlighetshistorie legges det også opp til, men jeg synes at den er så liten at det ikke er nok til å holde spenningen oppe.
I begynnelsen var boka litt kjedelig, men etter hvert ble jeg litt mer revet med av handlingen. Faktisk såpass mye at da jeg kom til slutten så fortsatte jeg direkte på neste bok, som jeg hadde liggende. Så NOE drivkraft var det da, men ikke heeelt nok for meg, er jeg redd. Jeg er usikker på om jeg kommer til å følge serien, men jeg har bok 3 og 4 liggende, så dem skal jeg nok lese.
Terningkast: 3
Jeg begynte å lese denne serien fordi Tone har gitt den så gode karakterer på sin side. Bare terningkast 5 hele veien. Det er vel den serien hun har gitt best gjennomsnittskarakter av de som går nå. Så da måtte jeg jo bare prøve!
Den første boka var jeg ikke helt fornøyd med. Det skjedde litt lite. Men man ble jo introdusert til personene og "mysteriet" i alle fall. Nemlig det med hvorfor faren til Judianna aldri ser på henne eller henvender seg direkte til henne. Som om hun var av luft.
Vi fikk ikke vite så mye om dette i første bok, og heller ikke i andre. Noen drypp er det jo her og der, men jeg synes det er litt lite. For meg er det dette mysteriet som er hovedhandlingen, den røde tråden, og det er det som gjør at jeg vil lese videre. Men når det går så sakte å nøste opp i alt så blir jeg litt utålmodig. Bok 2 er fylt med andre spennende handlinger, men det fenget nok ikke like godt hos meg som hos Tone. Jeg ville kanskje lest mer om hovedpersonen, men den store handlingen her er jo om brorens forsvinning. En liten kjærlighetshistorie legges det også opp til, men jeg synes at den er så liten at det ikke er nok til å holde spenningen oppe.
I begynnelsen var boka litt kjedelig, men etter hvert ble jeg litt mer revet med av handlingen. Faktisk såpass mye at da jeg kom til slutten så fortsatte jeg direkte på neste bok, som jeg hadde liggende. Så NOE drivkraft var det da, men ikke heeelt nok for meg, er jeg redd. Jeg er usikker på om jeg kommer til å følge serien, men jeg har bok 3 og 4 liggende, så dem skal jeg nok lese.
Terningkast: 3
søndag 16. august 2009
Nordlys 13, "Solsikkesommer"
av Synnøve Eriksen
Siste boka i serien! Jeg har fulgt med på serien fra bok 1 og lest om Karen som drev kafé og alle hennes seks barn. Alle barna har hatt hver sine problemer, og det har vært skrekkelig dramatisk med flere av dem før de fikk sine livsledsagere.
I denne siste boka er det Karen selv som gifter seg, med sin ungdomskjærlighet, Rolf. Alle barna flyr eller kjører bil fra der de bor og kommer hjem til barndomshjemmet, som ikke lenger er kafé. Vi får høre om bryllupsforberedelsene og om selve bryllupet. Vi får høre mer om hvordan det har gått med alle Karens barn, og vi blir litt bedre kjent med barnebarna, som er blitt mange flere siden forrige bok.
Boka er ikke spesielt dramatisk eller overraskende, den er mer en koselig oppsummering av serien. Som sistebok er den helt grei, men det hadde nok vært litt kjedelig med en så lite dramatisk bok et annet sted enn sist i serien. Et fint punktum!
Terningkast: 4
Siste boka i serien! Jeg har fulgt med på serien fra bok 1 og lest om Karen som drev kafé og alle hennes seks barn. Alle barna har hatt hver sine problemer, og det har vært skrekkelig dramatisk med flere av dem før de fikk sine livsledsagere.
I denne siste boka er det Karen selv som gifter seg, med sin ungdomskjærlighet, Rolf. Alle barna flyr eller kjører bil fra der de bor og kommer hjem til barndomshjemmet, som ikke lenger er kafé. Vi får høre om bryllupsforberedelsene og om selve bryllupet. Vi får høre mer om hvordan det har gått med alle Karens barn, og vi blir litt bedre kjent med barnebarna, som er blitt mange flere siden forrige bok.
Boka er ikke spesielt dramatisk eller overraskende, den er mer en koselig oppsummering av serien. Som sistebok er den helt grei, men det hadde nok vært litt kjedelig med en så lite dramatisk bok et annet sted enn sist i serien. Et fint punktum!
Terningkast: 4
fredag 14. august 2009
1984
av George Orwell
1984 er en bok som er skrevet i 1949 og som handler om den daværende fremtiden, nærmere bestemt år 1984. Forfatteren har skapt et samfunn hvor alle blir overvåket av "fjernskjermer" på veggen i alle rom. Ikke en gang tankene sine får man ha i fred, Partiet kontrollerer selv dem. De kontrollerer selv fortiden, ved å endre tidligere utgaver av aviser og bøker slik at alle Partiets spådommer blir sanne.
Hovedpersonen, Winston, er ikke helt enig i hvordan Partiet styrer. Han begynner et opprør først bare i sine egne tanker, senere i handlinger. Vi føler hans følelser, hva han føler når det gjelder både det ene og det andre og til slutt hva som skjer når han havner i Partiets klør fordi han er ulydig.
Jeg hadde lest boka før og visste derfor mye om hva den handlet om. Selv om det er mange år siden jeg leste den så kom handlingen fort tilbake til meg da jeg begynte å lese. Jeg husket ikke detaljene i boka, men jeg husket hovedtrekkene for samfunnet og for hva som skjer med Winston. Når man først husker det så er det i grunnen ikke så veldig mye spennende i boka. Det er ikke egentlig så mye handling her, og det som skjer går svært langsomt. Det er mest selve samfunnet som er verdt å lese om. Det er mye tekst og tanker og slikt, og særlig sitatene fra "Boken" var ganske kjedelige. Jeg måtte liksom tvinge meg til å lese alt sammen. Ganske langdryg, med andre ord. I alle fall når man vet hva som vil skje.
Jeg gir den ikke terningkast siden jeg hadde lest den før, så dette ble jo ikke førsteinntrykket.
1984 er en bok som er skrevet i 1949 og som handler om den daværende fremtiden, nærmere bestemt år 1984. Forfatteren har skapt et samfunn hvor alle blir overvåket av "fjernskjermer" på veggen i alle rom. Ikke en gang tankene sine får man ha i fred, Partiet kontrollerer selv dem. De kontrollerer selv fortiden, ved å endre tidligere utgaver av aviser og bøker slik at alle Partiets spådommer blir sanne.
Hovedpersonen, Winston, er ikke helt enig i hvordan Partiet styrer. Han begynner et opprør først bare i sine egne tanker, senere i handlinger. Vi føler hans følelser, hva han føler når det gjelder både det ene og det andre og til slutt hva som skjer når han havner i Partiets klør fordi han er ulydig.
Jeg hadde lest boka før og visste derfor mye om hva den handlet om. Selv om det er mange år siden jeg leste den så kom handlingen fort tilbake til meg da jeg begynte å lese. Jeg husket ikke detaljene i boka, men jeg husket hovedtrekkene for samfunnet og for hva som skjer med Winston. Når man først husker det så er det i grunnen ikke så veldig mye spennende i boka. Det er ikke egentlig så mye handling her, og det som skjer går svært langsomt. Det er mest selve samfunnet som er verdt å lese om. Det er mye tekst og tanker og slikt, og særlig sitatene fra "Boken" var ganske kjedelige. Jeg måtte liksom tvinge meg til å lese alt sammen. Ganske langdryg, med andre ord. I alle fall når man vet hva som vil skje.
Jeg gir den ikke terningkast siden jeg hadde lest den før, så dette ble jo ikke førsteinntrykket.
Morshjerte 3, "Skjebnesvangert valg"
av Anne-Lise Boge
Etter å ha lest Arvesynd var gleden stor da jeg oppdaget en ny serie av samme forfatter. Men jeg ble ganske skuffet etter bok 1. Der skjer det som står på baksiden og kun det. Den samme gamle historien om rikmannsjenta som forelsker seg i en fattig gutt som hun ikke får. Det skjedde lite i bok 1, men i bok 2 skjedde litt mer. Og bok 3 var enda bedre!
Boka handler om når Fru Ludvigsen, som Maren leier hybel hos, oppdager at Maren er gravid. Dette var Marens hemmelighet helt alene, og det blir stor oppstandelse når hybelvertinnen oppdager det.
Egentlig skjedde det ikke veldig mye mer enn akkurat dette, men det er fortalt med stor innlevelse, og vi får grundig vite hva Maren tenker og hvordan hun har det. Det er nesten så jeg går rundt med Marens dårlige samvittighet nå etter at jeg er ferdig med å lese boka. Jeg leste boka i ett langt jafs, for det var liksom spennende selv om det ikke skjedde så mye. Det som kjennetegner boka er mer følelser enn spenning. Og jeg lurer veldig på hvordan det går videre. Jeg håper at det ikke trekker så veldig ut, men at historien går litt fort framover i tid i neste bok.
Terningkast: 4
Etter å ha lest Arvesynd var gleden stor da jeg oppdaget en ny serie av samme forfatter. Men jeg ble ganske skuffet etter bok 1. Der skjer det som står på baksiden og kun det. Den samme gamle historien om rikmannsjenta som forelsker seg i en fattig gutt som hun ikke får. Det skjedde lite i bok 1, men i bok 2 skjedde litt mer. Og bok 3 var enda bedre!
Boka handler om når Fru Ludvigsen, som Maren leier hybel hos, oppdager at Maren er gravid. Dette var Marens hemmelighet helt alene, og det blir stor oppstandelse når hybelvertinnen oppdager det.
Egentlig skjedde det ikke veldig mye mer enn akkurat dette, men det er fortalt med stor innlevelse, og vi får grundig vite hva Maren tenker og hvordan hun har det. Det er nesten så jeg går rundt med Marens dårlige samvittighet nå etter at jeg er ferdig med å lese boka. Jeg leste boka i ett langt jafs, for det var liksom spennende selv om det ikke skjedde så mye. Det som kjennetegner boka er mer følelser enn spenning. Og jeg lurer veldig på hvordan det går videre. Jeg håper at det ikke trekker så veldig ut, men at historien går litt fort framover i tid i neste bok.
Terningkast: 4
fredag 31. juli 2009
Ildfuglen 1, "Sølvkulens hemmelighet"
Boka handler om Andrine, som blir tatt hånd om av gjestegiversken Stine når moren dør fra henne under fødselen. Ingen vet noe om Andrines mor, annet enn at hun etterlot seg en mystisk sølvkule som hun ville at det nyfødte barnet skulle få.
Boka starter dramatisk med Andrines fødsel en uværsnatt. Det var veldig spennende! Videre fortsetter det med når Andrine er 16 år og får sølvkulen etter sin mor. Den delen er ikke like spennende. Litt for mye hverdagsliv. Riktignok hverdagslivet til en alenemor med to barn på et gjestegiveri ved en farlig skipslei, men likevel... Mot slutten skjer det mer dramatikk, faktisk flere forskjellige ting! Ikke sånn voldsomt nervepirrende, men allikevel OK.
Boka er full av fine detaljer om livet til Andrine, Stine og de andre, og den er også full av mystikk og farlige krefter. Den rommer mange hemmeligheter om Andrines mor og om sølvkulen. Det ga mersmak for meg, så hvis de neste bøkene er like fulle av alt dette så kommer jeg til å følge den. Håper bare ikke at alt det spennende er "brukt opp" i første boka.
Terningkast: 4.
Boka starter dramatisk med Andrines fødsel en uværsnatt. Det var veldig spennende! Videre fortsetter det med når Andrine er 16 år og får sølvkulen etter sin mor. Den delen er ikke like spennende. Litt for mye hverdagsliv. Riktignok hverdagslivet til en alenemor med to barn på et gjestegiveri ved en farlig skipslei, men likevel... Mot slutten skjer det mer dramatikk, faktisk flere forskjellige ting! Ikke sånn voldsomt nervepirrende, men allikevel OK.
Boka er full av fine detaljer om livet til Andrine, Stine og de andre, og den er også full av mystikk og farlige krefter. Den rommer mange hemmeligheter om Andrines mor og om sølvkulen. Det ga mersmak for meg, så hvis de neste bøkene er like fulle av alt dette så kommer jeg til å følge den. Håper bare ikke at alt det spennende er "brukt opp" i første boka.
Terningkast: 4.
onsdag 29. juli 2009
Kobberhjerte 1, "Bergstaden"
Boka handler om Sophie som kommer fra København og skal bosette seg i kalde Røros sammen med familien. Vi følger hvordan hun og familien opplever dette.
Boka var jo greit skrevet, med levende skildringer og personer og rike fakta. Men det manglet ganske mye på handlingen, synes jeg. Det handlet jo mest om det daglige livet, og selv om det er et par spennende partier så er de liksom ikke bundet sammen i noen rød tråd. Faktisk var boka til tider ganske kjedelig, jeg satt og lurte på om den ikke var slutt snart. Jeg så bok nr. 2 i butikken rett etter at jeg var ferdig med denne, men det fristet ikke å kjøpe den.
Terningkast: 2
Boka var jo greit skrevet, med levende skildringer og personer og rike fakta. Men det manglet ganske mye på handlingen, synes jeg. Det handlet jo mest om det daglige livet, og selv om det er et par spennende partier så er de liksom ikke bundet sammen i noen rød tråd. Faktisk var boka til tider ganske kjedelig, jeg satt og lurte på om den ikke var slutt snart. Jeg så bok nr. 2 i butikken rett etter at jeg var ferdig med denne, men det fristet ikke å kjøpe den.
Terningkast: 2
Abonner på:
Innlegg (Atom)