Annas skjebne 11, "Ensomt hjerte"

Egentlig hadde jeg ikke så store forhåpninger til denne boka. Den handler om Anna og Anders som er fanget i leiren i Grini, under krigen. Men det er veldig spennende å lese om, og det skjer saker og ting også. Og så handler også mye av boka om Emilia som jobber som sykepleierske på et sykehus i Sveits, og det er vel egnetlig der det skjer mest spennende akkurat nå. Ja, denne boka var litt vanskeligere å legge fra seg enn den forrige jeg leste. :) Likte denne veldig godt. Ikke helt i toppen, men god underholdning!

Stina Saga 1, "Trolløyet"

En ny serie og ny bok, det må jo prøves! :) Jeg liker personene og miljøet her. Er selv delvis oppvokst i Narvik, så jeg har hørt om Ballangen før, selv om jeg ikke akkurat visste så mye. Ja, det er et godt utgangspunkt for en ny serie. Boken er også godt skrevet, og man lever seg godt inn. En bok jeg hadde lyst til å ta fatt på.

Men likevel, det er et stort minus: Handlingen. Hvor er den? Hva er det egentlig som skjer i denne boka? Hvis man skulle gi en oppsummering etter bokas slutt så ville den dessverre vært sørgelig kort. Spennende er ikke ordet jeg vil bruke om boka, for det er ikke mye man lurer på hvordan vil gå. Unntak er de to siste sidene, men det er liksom litt for lite handling for min del, da. Det var langt fra sånn at jeg bare måtte lese videre for å finne ut av hvordan det kom til å gå. Hver gang jeg skulle gå av toget var det helt greit å legge boka ned i sekken.

Man kan jo si at etter første bok er det litt tidlig å si noe om handlingen, men min erfaring er dessverre at første bok gjenspeiler resten av serien godt. Og en handlingsløs førstebok blir nesten alltid en serie med lite handling. Så jeg har ikke store forhåpninger videre her. Men jeg skal ikke utelukke at jeg kjøper bok 2 hvis det skulle passe seg sånn.

Annas skjebne 10, "Fange nr. 271"

Joda, dette var en grei bok. Begynnelsen var jeg spent på, hva utfallet fra forrige boks slutt ville bli. Og så tar livet til Anna andre vendinger. Krigen kommer til Norge, og vi får oppleve motstandsarbeide og tyskere. Ikke en altoppslukende bok, men helt grei underholdning. Spenningen er ikke at de aller beste, men den holdt interessen oppe hele boka, hvertfall. Jo, jeg fortsetter nok på denne serien, mange bra bøker her. Og ikke minst er bøkene veldig forskjellige! Det liker jeg.

Morshjerte 16, "Når englene gråter"

Nok en sterk følelsesladet bok fra Anne-Lise Boge! Bøkene hennes slukes i én jafs hver gang. :-) Egentlig er vel ikke alle bøkene fryktelig spennende, men det er noe med hvordan denne forfatteren klarer å få fram følelsene til alle personene i serien. De føler så sterkt, og det har de all grunn til også, med det de opplever. Dype daler av sorg, høye fjell med lykke.

Men når det positive er sagt så er det også dessverre ting som trekker litt ned. Forfatteren har en tendens til å dra ting ut litt vel lenge. Heldigvis ikke over så lang tid som enkelte andre, men likevel. I forrige bok, for eksempel, så skjønte jo leserne tidlig hvaslags mann Martin var og at dette ikke kom til å ende bra. Men Maren skjønte det ikke, gjennom hele boka, og det var nokså irriterende. Det samme er det i denne boka. Vi har for lengst skjønt hva som vil være det riktige for Maren, og da er det irriterende å sitte og lese en hel bok uten at Maren skjønner det sjøl, med alle de tydelige hintene.

Handlingen i boka overrasker meg både på starten og på slutten,og jeg har mine egne teorier om hva dette kan føre til. Alltid morsomt å spekulere, så får jeg se om jeg får rett. :-)

Jeg synes også denne forfatteren har god fantasi sammenlignet med mange andre. Det skjer virkelig mye rart med Maren, og mer håper jeg det skal bli! Selv om jeg skulle ønske enkelte ting ville gått litt fortere fram.

Audrey Niffenegger, "Den tidsreisendes kvinne"

Dette var en flott bok! Her har forfatteren virkelig brukt sin fantasi. Den handler om Henry, som reiser i tiden. Jeg kan tenke meg mange interessante og morsomme ting og problemstillinger som kan komme av tidsreiser, og det kan tydeligvis forfatteren også! Det var dette jeg likte best med boka - all fantasien og hvordan forfatteren utnytter utgangspunktet.

Henry reiser i tid, men det er helt ufrivillig. Bare plutselig så forsvinner han - og tilbake på gulvet ligger det bare igjen en haug med klær. Isteden dukker han opp et annet sted, i en annen tid. Naken og uten noen eiendeler. Han kan ikke styre det bevisst, så han aner ikke hvor og når han kommer til. Da må han få tak i klær og penger og få rede på hvilken dato det er...

Historien handler om kjærlighetsforholdet han har til kvinnen Clare. Han møter henne for første gang når han er 28 og hun er 20. For henne er det derimot ikke første gang, for han har mange ganger besøkt hennes barndom senere i livet, så Clare møtte han første gang da hun var 6 og han 36... Hun vet godt at de kommer til å gifte seg og også når de kommer til å treffes første gang i hans nåtid, så hun venter og lengter til den dagen når hun er 20 og han 28.

Det kan bli ganske komplisert og innviklet når han har for vane å forsvinne sånn helt plutselig og dra til en annen tid, men det kan også ha store fordeler.

Jeg var fengslet fra første side, men mot midten og senere var det ikke så veldig spennende lenger. Da hadde vi jo allerede vært vitne til mange øyeblikk i både fortid og fremtid, og det var ikke sånn veldig mange overraskelser på lur lenger. Det er som når man har et puslespill, og jo færre brikker man mangler, jo færre overraskelser i vente. Så mot slutten visste vi jo omtrent alt. Men likevel var den spennende og interessant hele veien, selv om begynnelsen var best.

Boken anbefales sterkt!

Margit Sandemo, "I død og lyst"

Splitter ny bok av min yndlingsforfatter! Det er slettes ikke hver dag. :-) Så denne gjemte jeg på og koste meg med. Men da jeg først var begynt å lese, så var det umulig å stoppe, jeg måtte bare lese den ut.

Boken skuffet slett ikke, til tross for skyhøye forventinger. Her er det et ordentlig innviklet mysterium, med både mystikk og fortiden og andre morsomme momenter som jeg selvsagt ikke skal røpe. Også en kjerlighetshistorie eller to, og et par legender som blir sanne. Alt i én bok, som andre forfattere bruker en hel serie på, uten å klare å få med like mye uansett! Her er det ikke masse terping på det samme om og om igjen, her går det hele tiden framover. Nye detaljer blir avslørt i akkurat passe tempo, og løsningen blir presentert grundig - etter akkurat passe tid!

Også er det jo så klart den gode koselige Sandemo-stemningen gjennom hele boka. Jo, gjett om jeg koste meg! Det er dessverre lenge mellom de ordentlig gode bokopplevelsene, derfor blir jeg så glad når de kommer. :-)

Skjebnesøstre 1, "Skandalen"

Leste nettopp ut denne første boka i Natalie Nordmanns nye sere. Jeg synes vel ikke akkurat at den holdt meg på pinebenken av spenning. Nei, det skjedde vel heller lite... I alle fall lite ordentlig spennende ting. Men den var temmelig kort, så det gikk fort til slutten allikevel. Helt på slutten ser et ut som om det kanskje kan bli litt interessant, så hvis jeg trenger en bok en gang og får øye på nr. 2 så kan det godt hende jeg ender opp med den også. Fikk egentlig ikke helt ordentlig inntrykk av serien etter bare første bok, så jeg burde sikkert lest neste også før jeg gjør meg opp en mening.

Seriebøker

Lenge siden jeg har skrevet noe om seriebøker her nå, men jeg kan i alle fall nevne hvilke serier jeg leser. Det er jo fort gjort, for det er ikke så mange. :) Det er Morshjerte og Annas skjebne. Legdebarna er ferdig, den fulgte jeg til slutten. Enda en fin serie av denne forfatteren, hun har mange bra! Synd hun har sluttet å skrive...

Her er de seriene man får tak i nå, i alle fall som presenteres på forlagenes sider:

Alvestad: Denne leste jeg 4-5 bøker av, men den ble dessverre aaaaltfor kjedelig.

Annas skjebne: Denne har fenget så langt. Den bygger på serien Farsarven som jeg leste en god del av, men ikke helt til slutten. Abonnerer på Annas skjebne nå.

Arvesynd: Denne leste jeg hele av da den kom første gangen. Nå kommer den i nytt opplag. Jeg fikk første boka i posten og begynte derfor på serien på nytt. Det er fortsatt en flott serie og en av veldig få som kan leses omigjen. Dessverre hadde jeg bare de ca. 4 første bøkene liggende, så det stoppet der på 2. gangs gjennomlesing. Men dette er hvertfall en god nr. 2 etter Isfolket. :)

Bergfoss: Denne har nå nylig kommet i nytt opplag, men jeg leste hele serien den første gangen den kom. Det er også en serie jeg liker godt, men ikke helt i toppen.

Bygdebarn: Denne har jeg lest hele av, den likte jeg godt!

Fiolsteinen: Denne har jeg ikke prøvd. Høres jo ikke så spennende ut.

Fjellroser: Fulgte de første bøkene, men det ble fort kjedelig.

Flammedans: Jeg leste hvertfall første bok, men den fenget ikke noe særlig.

Fossefall: Leste de første bøkene i denne, men den gikk for sakte fram for meg. Klart ikke å holde spenningen oppe. Jeg hater sånne ting som blir dradd ut i bok etter bok, og det som ble introdusert i bok 1 blir liksom aaaldri løst... Kjedelig!

Gabriels hus: Leste de første bøkene, men alt det som vi skjønte etter å ha lest bakpå første boka skjedde jo aldri! Mista tålmodigheten.

Havets datter: Denne leste jeg en del bøker av, men det var jo bare det samme hele tiden, så jeg gikk lei.

Hverdagsengler: Leste første boka. Kjedelig. Skjedde det egentlig noe??

I krig og kjærlighet: Leste første bok. Ekkel! Vil ikke lese mer. Har også sett bakpå de senere bøkene at det er mye krig og elendighet. Nei, denne frister ikke.
Inga Svartdal: Leste de første bøkene, men så ble det kjedelig. Ting dro ut altfor lenge for meg.

Ingebjørg Olavsdatter: Denne fulgte jeg veldig lenge, sikkert i 20 bøker eller noe sånt. Men også den ble for kjedelig til slutt.

Jordmoren: Denne har jeg ikke prøvd, så den vet jeg ikke hvordan er. Ikke av noen spesiell grunn, den har bare ikke blitt prioritert noen gang.

Karoline: Leste hvertfall den første, mulig jeg leste en til, husker ikke helt. Men, den ble i alle fall for kjedelig.

Kystens datter: Denne har jeg ikke lest, men jeg leste den forrige serien til forfatteren og kan tenke meg at det er akkurat det samme her.

Legdebarna: Har jeg lest ut, fin serie! Ikke helt på topp, men bra nok.

Losbarna: En koselig tone i denne serien. Bare så synd at det skjedde for lite og at ting gikk for sakte. Det må skje store ting i hver bok, ellers gidder jeg ikke!

Livets lenker: Leste første boka, men det er kjedelig, kjedelig handling. Leste bakpå de følgende bøkene, men det fristet absolutt ikke.

Livsarven: Tror jeg leste første boka av denne, men den var heller kjedelig.

Margit Sandemos føljetonger: Disse har jeg lest mange ganger. Veldig spennende, alle sammen! Ingen ting som er kjedelig her, nei. :) Bare så synd at jeg husker historien og komplottet litt for godt etter 10 ganger... :)

Maria av Svanberg: Har lest halve første bok, har den fortsatt liggende, kanskje jeg leser resten en gang... Fanget meg ikke så veldig.

Morshjerte: Den beste serien som pågår nå. Jeg liker den, men likte den mest i begynnelsen. Bok 4 er spenningstoppen, og derifra blir det kjedeligere og kjedeligere handling for hver bok. Håper det skjer noen større saker igjen snart!
Nordlysets døtre: Denne fulgte jeg helt til slutten. En del spennende ting, men også kjedelig innimellom.

Novemberbarn: Fulgte denne i noen bøker, mest fordi Tone likte den så godt, så jeg ville gi den en ekstra sjanse. Men, den fenget ikke hos meg. Det gikk altfor treigt. Selv ikke etter 5 - 6 bøker hadde jeg fått vite brøkdelen av spenningen som blir introduksert i bok 1. Nei, altfor sakte...

Odelsjenta: Jeg leste vel hvertfall noe av første bok, men det var litt gjesp, denne og.

Ploarnetter: Denne leste jeg de første få bøkene av. Men så var det vel tiden som ikke strakk helt til. En av de seriene jeg kanskje kunne tenkt meg å lese flere bøker i, men et sånt brennende ønske er det vel ikke.

Rosehagen: Denne fulgte jeg lenge. Den har en egen sjarm. Og mange forviklinger og spennende når gamle hemmeligheter avsløres. Bare så synd at det tok så lang tid mellom hver gang det skjedde en utvikling. Jeg gikk lei til slutt.

Skjebnesøstre: Denne skal komme i februar. Har bestilt gratis førstebok. Har ikke gjort meg opp noen mening om serien enda.

Sofia på Måkøya: Leste første bok her. Mye bra, men det skjedde for lite ordentlig spennende ting.

Solfrid Bernsdatter: Jeg likte settingen og atmosfæren her, men også denne dro ut og ble kjedelig og mistet gnisten etter noen få bøker. Ting gjentok seg og ting jeg ventet på skjedde ikke.

Stina Saga: Denne kommer i februar. Antar at jeg får første boka gratis. Har ikke satt meg inn i hva den handler om, så vi får se om den fenger.

Storgårdsfolk: Denne var kjempespennende i begynnelsen, men så virket det som om forfatteren hadde brukt opp alt det spennende, i alle fall ble den kjedelig etter hvert. Serien pågår faktisk fortsatt, tror jeg så bok 53 i butikken i dag!

Stormvinder: Leste første boka, men likte den ikke i det hele tatt. Ukoselig og lite spennende.

Sunniva: Denne fulgte jeg i begynnelsen. Jeg hadde store forventninger til den, men den skuffet meg. Den kunne vært spesiell, men jeg synes forfatteren gjorde altfor lite ut av den situasjonen serien starter i, sånn rett etter svartedauden. Den handlet jo bare om det samme som de andre seriene allikevel... I alle fall i det store og hele. Jeg antar at det skjedde ting innimellom (i de følgende bøkene) som jeg hadde hatt lyst til å lese om, men det var altfor mye annet kjedelig.

Sønnavind: Fulgte denne i de første bøkene, men det ble for kjedelig etter hvert. Men, en del artige ting om historien vår og Oslo, da.
Teppefall: Denne har jeg ikke prøvd, men har lest Tones anmeldelser og kunne kanskje tenke meg å prøve den.

Tre søstre: Denne forfatteren er lunefull, man vet aldri hva som kan skje. Ting snur seg, kanskje det man håpet på blir lagt i grus. Og så drar det for mye ut også. Ja, det er tidkrevende å lese seriene hennes. Men jeg leste vel hvertfall første bok. Og skjønner at den store hemmligheten neppe blir avslørt de første 40 bøkene eller så!

Villblomster: Denne har jeg ikke prøvd.

Østenfor sol: Leste første boka, men den var heller kjedelig. Måtte tvinge meg til å lese den ut.

Jakten på Atlantis av Andy McDermott

Jeg har lest ut en stor, tykk bok på 600 sider om jakten på Atlantis. Jeg både likte og ikke likte den.

For å ta det negative først, så var det alfor mye vold her. Et par hundre sider i slengen her og der med actionfylte scener hvor man beskriver både massedrap og enkeldrap. Kroppsdeler som regner, blod og gørr og hjernemasse og bakhoder som blir blåst vekk. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan noen liker å la seg underholde av sånt. Hvem liker vel å lese om sånt frivillig? Det er akkurat det samme på filmer også, jeg kan ikke forstå at dette er det folk vil ha av underholdning. Men jeg har etter hvert forstått at det bare er jeg som er sær.... I alle fall så hoppet jeg etter hvert over disse lange seksjonene i boka, og det gikk fint, jeg gikk ikke glipp av noen poenger ved å hoppe over ca. halve boka på denne måten! Jeg må jo si at det var fantasifulle måter å drepe folk på da, med eksplosjoner og krasjing av helikoptre, båter, tog, lastebiler, motorsykler, kabrioleter, fly og gud vet hva.... Menneskehjernen er tydeligvis oppfinnsom når det gjelder å vold! Huff!!!

Men, når disse delene er skrellet vekk så synes jeg jo at det var veldig spennende å lese om jakten på Atlantis. Om hvordan Nina tolker gamle kart, gamle skrifttegn og gamle tallsystemer. Hvordan de klarer å finne det sunkne Atlantis... Veldig spennende! Og så er det jo plottet da, det skal jeg ikke røpe, men det var jo også veldig spennende. Ja, boka holdt sannelig spenningen oppe fra første til siste side! Så som jeg sa så har jeg veldig delte meninger om denne boka. :)