"Hvem bestemmer i ditt liv?" av Åsa Nilsonne

om oppmerksomt nærvær

"De færreste behersker kunsten å leve i nået. Vi grubler over det som har vært og bekymrer oss for fremtiden. I vår tid belønnes vi for å ikke være til stede i nået. Vi belønnes for å fokusere både på fremtid og fortid, fordi dette gjør at vi kan lære av tidligere feil og planelgge for fremtiden. Men å tilbringe mindre og mindre tid i nået skaper problemer som stress, tristhet og bekymring.

Oppmerksomt nærvær - mindfulness - handler nettopp om å leve i nået. Nået er det eneste vi kan påvirke. Nået er vårt rekreasjonssted. Det er her vi beslutter og handler. Det er her vi kan ta vare på oss selv.

Det å være oppmerksomt nærværende i livet sitt er således å kunne delta i og ta vare på det som skjer. Det er å kunne styre seg selv i den retningen man ønsker, i stedet for å bli styrt av tilfeldighetene, omstendighetene eller andre mennesker. Det er å være seg bevisst sine muligheter til å påvirke livet sitt, men også å vite hva som ikke lar seg påvirke. Det er å vite hvor du er på vei. Det er å vite hvem som bestemmer i livet ditt.

Gjennom øvelser, eksempler og refleksjoner gir denne boken deg hjelp til å trene opp din evne til å styre konsentrasjonen og oppmerksomheten - og være fullstendig til stede i et gitt øyeblikk."

Denne boka har jeg lånt på biblioteket etter at jeg leste om den i lesebloggen til noen andre, husker faktisk ikke til hvem... Men jeg syntes den hørtes spennende og interessant ut. Det er jo veldig sant det som står bakpå, at man lever altfor lite i nået. For min del lever jeg kanskje aller mest i fremtiden. Veldig mye av mine tanker går til å planlegge fremtiden og også til å lure på hvordan jeg skal rekke alt sammen. Men jeg vet ikke om det er til å unngå. Man må nok planlegge litt. Men jeg burde nok gruble mindre på det.

Boka var overraskende tynn, bare 136 sider, så den gikk ganske fort å lese ut. Jeg ble litt satt ut etter forordet, for der var det jammen mange ord jeg ikke forstod... Men heldigvis gikk resten greit å lese allikevel, selv om enkelte setninger måtte leses flere ganger.

Jeg synes egentlig ikke at den handlet så mye om det som stod bakpå. Jo, litt var det selvsagt, men det meste av boken handler om det teateret som foregår på vår "indre scene". Her er det tanker og følelser, og personene rundt oss har roller. Boken handler mye om å observere (ting rundt oss, men ikke minst også hvilke tanker og følelser vi har), beskrive (hvorfor føler vi som vi gjør?), ikke dømme (det er veldig vanskelig å ikke dømme, man har lett for å fargelegge det man observerer og blande inn synsing når man tolker det), og delta. Det jeg husker best nå når jeg har lest boka er at man selv kan bestemme hva man skal fokusere på på den indre scenen. At man kan kaste ut skuespillere (tanker, følelser, personer, minner etc.) som ikke er verdt å ofre ressurser på å tenke på og heller sette inn skuespillere som det er bedre å fokusere på.

Så sånn som jeg ser det så handler boka mest om å få kontroll på sine egne tanker og følelser. Ikke bare å styre dem, men også å akseptere dem og å la det som er viktig komme fram. Det kreves visst mye øvelse for å registrer tanker, finne ut hvorfor man føler som man gjør og å styre hva som skal skje på den indre scenen. Interessant å lese. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å forandre meg som menneske etter å ha lest boka. Men kanskje jeg kan prøve å være litt mer oppmerksom på mine egne tanker og følelser?