onsdag 30. september 2009

Ildfuglen 3, "Stormtatt"

av Hanna Sandvik

Tredje bok i serien om Andrine og sølvsmykket hennes. I denne boken blir det etter hvert et sceneskifte, når Andrine drar ut i verden for å lete etter sølvsmykket og Elin. Det synes jeg er veldig fint, det er flott å lese om litt forskjellige steder. Det skjer også mye. Som fremmedkaren hjemme på Kronå før Andrine drar, og Sigurd skjer det også litt ting med. Og så litt i Roma, hvor Nico vil ha tak i sølvsmykket. Hva gjør han når Aslak kommer tomhendt hjem etter at Elin hoppet i sjøen?

Ja, det var en innholdsrik bok som underholdt meg mens det stod på. Jeg er stadig like nysgjerrig på sølvsmykket og historien rundt det. Og det kommer akkurat nok drypp om den saken til at jeg er interessert i å lese videre, foruten at jeg jo er litt spent på hvordan det går med alle sammen. Med Aslak, Andrine, Sigurd, Julian og enda flere. Ja, her er det forventninger til serien videre!

Terningkast: 4

søndag 27. september 2009

Novemberbarn 4, "Slanger i paradis"

av Yvonne Fjeld

Vi følger Judianna videre. Hun blir invitert til te hos Caroline og ønsker at hun får bli med på fruktplukkingen hos henne. Hun tenker på Adam og også på hvorfor faren hennes hater henne så sterkt.

Det var jo greit å lese om hvordan det går videre, men jeg er litt utålmodig etter å få vite mer om forholdet mellom Judianna og faren. Litt får vi vite her, men ikke mye, før helt på slutten. Da får vi til gjengjeld vite en sjokkerende ting som gjør at jeg vurdere å kjøpe neste bok selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å følge serien videre. Men, jeg vet jo at vi ikke får vite alt i neste bok heller...

Tja, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om boka, jeg. Den fenget sånn passelig mye. Sånn at den var grei å lese, men ikke veldig spennende. Før helt på slutten, den siste siden omtrent.

Terningkast: 4

"De utrolige årene" av Carolyn Webster-Stratton

Denne leste jeg fordi Wixit hadde anbefalt den i sin bokblogg. Den handler om hvordan man skal oppdra barn fra 3 til 8 år. Mange problemstillinger, og forslag til løsninger på alt. Men alt bunnet i grunnen i akkurat det samme, nemlig barns behov for oppmerksomhet. Moralen her er at all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet og at man derfor ikke skal gi oppmerksomhet når barnet gjør som det ikke skal men derimot rose masse når barnet gjør det riktige. Selv om barnet gjør det riktige hver dag.

Og så er det det med "tenkepause" eller "time out" som det også er kalt. Hvis barnet ikke gjør som det skal så skal det ta en tenkepause og prøve igjen. Tenkepause innebærer å sitte stille på en stol i en krok i f.eks. 5 minutter. Når man leser det høres det nesten litt urealistisk ut, både å få til at barnet sitter der og at det skal hjelpe noe. Men visstnok skal det virke, og så lenge man ikke har prøvd så kan man jo ikke si noe på det.

Ellers ble det pratet mye om at man ikke skal rakke ned på barnet, for det er viktig å styrke barnets selvtillit. Ikke si ting som "Det klarer du aldri" eller "Din jugepave". Man skal hele tiden vise barnet at man beholder troen på at barnet klarer det neste gang og ikke fokusere på at barnet ikke har klart det hittil.

Og så er det jo det med at foreldrene er rollemodeller. Det visste jeg ganske godt fra før av, men det er en viktig ting. Alt barna ser foreldrene gjøre vil de gjøre selv også. Enten nå eller når de blir voksne. Det kan man bruke ved å gjøre ting slik man vil at barnet skal gjøre det.

Med vår 5-åring har vi ikke så veldig mange av de problemene som omtales. Det er jo på en måte godt å vite. :) Men enkelte ting er det selvfølgelig. Det som passer best for oss er kanskje det med beskjeder og ulydighet, det vil si å gjøre som man blir bedt om, for eksempel å kle på seg. Da er det tenkepause som visstnok er løsningen. Pluss at det gjelder å ikke mase mange ganger og at man må la barnet få tid til å fordøye beskjeden før man forventer at det gjør noe. Men, jeg har mine tvil om at noe av det funker for oss. Skal jo selvfølgelig ikke si det før jeg har prøvd da, men men.

Ellers er det jo litt tankevekker det med at når barnet gråter og er lei seg fordi det ikke får det som det vil så skal man ikke forklare og diskutere med barnet. "Du må da forstå at du ikke får det fordi blablabla" og lignende. Jeg har gjort det selv jeg, drevet og forklart for å få barnet til å skjønne hvorfor det ikke får det som det vil. Men i følge boka så er altså dette en type negativ oppmersksomhet som altså er bedre enn ingen oppmerksomhet (sett fra barnets side), sånn at dette vil gjøre at barnet gråter mye lengre og blir minnet på hele tiden hvorfor det gråter. Det er jo noe å tenke på, det høres logisk ut.

Når det gjelder det med oppmerksomhet, så tror jeg ikke det er et stort problem hos oss. Vårt barn får antakelig nok oppmerksomhet slik at hun ikke behøver å gjøre gale ting for å få oppmerksomhet. Vi har det i grunnen ganske greit sånn. En liten prat kan man da ta selv om man er opptatt med noe.

Jeg leste også kapitlet om sengevæting, selv om vårt barn nå har sluttet med denslags. Men vi var jo litt bekymret fordi hun ble 4,5 før hun var tørr om natten. I boka står det at det varierer sterkt når barn er fysisk modne for å kontrollere blæra om natta, og ikke før de fyller 6 trenger man å bekymre seg.

Men ellers er det ting å snappe opp både her og der i boka. Greit å ha lest den. Fint å ha litt teori i bakhånd når man oppdrar barn selv om man jo selvfølgelig må ha sitt eget barns spesielle behov i tankene når man leser. Barn er jo slett ikke like.

onsdag 23. september 2009

Sagaen om Sunniva 2, "Vådebud"

av Liv Almendingen

Ja, jeg måtte bare kjøpe bok nummer to og lese den så snart jeg fikk sjansen. Den var like spennende som den første. Vi følger Sunnivas liv på setra og hva som skjer der. Ja, det skjer mer også, men det skal jeg ikke røpe. Det skjer flere store forandringer i Sunnivas liv, og flere karakterer kommer til i historien.

Jeg likte boka godt, enda bedre enn første bok, selv om det skjer vonde hendelser her også. Men det er heldigvis gode ting innimellom. Det som er mest spennende er hvordan det skal gå videre for Sunniva, hvordan hennes liv kommer til å bli. At det blir en kamp for å overleve vet vi jo allerede. Jeg levde meg godt inn i boka, mer enn jeg har gjort i bøker jeg har lest i det siste. Men egentlig er det litt vanskelig å forklare akkurat hvorfor jeg liker noen bøker bedre enn andre. Men denne likte jeg hvertfall. :)

Terningkast: 5

mandag 21. september 2009

Sagaen om Sunniva 1, "Den svarte fuglen"

av Liv Almendingen

Har hatt denne liggende en stund, for det har vært så mange andre bøker. Men endelig kom turen til den. Jeg hadde forventninger til den, siden andre har gitt den god omtale. Jeg har litt blandede følelser til at svartedauden brukes til å underholde, men men.

Jeg fikk en litt dårlig start på lesingen på grunn av mange avbrudd og at jeg drev og glemte hva jeg hadde lest og ikke så jeg leste avsnitt både her og der omigjen og ble litt lei av å bli forstyrret hele tiden. Men så gikk det bedre.

Første delen er ganske sånn... vanlig. Vi ble kjent med karakterene, og de gjorde ganske så dagligdagse ting. Sunniva er glad og gleder seg til å gifte seg med Gaute om ikke så lenge. Den delen var vel litt kjedelig, eller så var det de nevnte abruddene som gjorde at jeg ikke helt klarte å komme inne i handlingen der.

Men med én gang fremmedkaren kommer til gårds og pesten begynner å spre seg så begynte det å bli spennende. Hvem ville bli rammet, og hvem ville overleve? Hvordan går det med de gjenlevende? Det er jo dette hele serien skal handle om, og nysgjerrigheten drev meg til å lese ut resten da jeg først var kommet så langt. Ja, da holdt historien meg fanget, og det er virkelig flaks at neste bok har vært i salgt noen dager allerede, slik at jeg kan få kjøpt den allerede i morgen!

For jeg er veldig spent på hvordan det går videre. Ikke akkurat på hvordan den avsluttende hendelsen i boka går videre, men mer hvordan det går sånn i det store og det hele. Kanskje er det dét som er det spennende med serien, at den har en slik konkret rød tråd sånn at man vil lese hvordan det går over tid, ikke bare hvordan konflikten sist i boka blir løst i neste bok.

Terningkast: 4,5

fredag 18. september 2009

Legdebarna 1, "Glassmaleriet"

av Trude Brænne Larssen

En ny serie fra en forfatter med mange gode serier bak seg, så denne gledet jeg meg til! Første del inneholder dramatikk og spenning som holdt meg engasjert, men jeg må nok innrømme at det dabbet av litt etter hvert. Det skjer riktignok ting hele tiden, men alt fanger meg ikke like mye. Dessuten har jeg forventninger i og med tittelen på serien, så jeg er litt utålmodige etter at vi skal komme dit i historien.

Jeg kommer til å følge serien i alle fall et stykke, til serietittelen er oppfylt slik at jeg får lese om det, som jeg ikke har lest om før. Men ellers får jeg se om det skjer nok spennende ting eller om bøkene blir for langtrekkelige.

Terningkast: 3,5

fredag 11. september 2009

Ildfuglen 2, "Jomfrusteinene"

av Hanna Sandvik.

Første bok likte jeg ganske godt. Denne var også litt spennende, men kanskje ikke like mye som forrige. I forrige bok fikk vi jo hele forhistorien til serien, med den dramatiske fødselen til Andrine og hvordan hun havnet hos Stine som hennes fosterdatter.

I bok 2 følger vi Andrine videre. Det jeg liker best med boka er at vi får vite litt mer om mysteriene. Vi får høre mer om sølvkulen, om Andrines mor og om mannen i Vatikanet. Riktignok ikke så mye, men nok til at historien går framover og at jeg vil lese videre (Jeg er ikke så glad i serier hvor et mysterium introduseres i første bok men hvor vi ikke egentlig får vite noe mer før laaangt uti serien). Det skjer mange andre ting også, men det meste henger sammen med mysteriet, og det liker jeg. Aller først var det litt kjedelig, før vi får høre om Aslak. Men med det samme han var introdusert så begynte de spennende tingene, det med mysteriene!

Boka var ikke så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg, men den var ikke kjedelig heller (bortsett fra i begynnelsen). Gir den en litt svak 4-er.

Terningkast: 4

tirsdag 1. september 2009

Novemberbarn 3, "Djevelens tukt"

av Yvonne Field.

Boka fortsetter som de to foregående. Vi får vite litt mer (men bare litt) om hvorfor faren til Judianna er så streng og ikke ser henne. Vi får også vite enda mer om hvor fæle og slemme de to eldste brødrene hennes er. Kjærlighetshistorien med Adam blir nevnt, men den får ikke mye plass i boka. Det handler mest om Johannes' forsvinning, om Oleas frier og om litt andre ting. Jeg må nå si at jeg ikke synes den var kjempespennende, denne heller. Greit driv tidlig i boka, men mot slutten ble det ganske kjedelig igjen. Kanskje mest fordi jeg helst vil lese om Judianna og mysteriet rundt henne og hvordan det går med henne, men dramatikken foregår for det meste rundt andre personer. Det som skjer med Judianna er heller trist lesning.

Jeg har bok 4 liggende også, så jeg leser vel den og. Men med mindre serien tar seg opp i bok 4 så blir det nok ikke til at jeg kjøper flere. Jeg er kanskje litt bortskjemt, jeg har lest så mange serier, og jeg har likt mange av dem bedre enn dette.

Karakter: 3

Novemberbarn 2, "Judaskyss"

av Yvonne Fjeld.

Jeg begynte å lese denne serien fordi Tone har gitt den så gode karakterer på sin side. Bare terningkast 5 hele veien. Det er vel den serien hun har gitt best gjennomsnittskarakter av de som går nå. Så da måtte jeg jo bare prøve!

Den første boka var jeg ikke helt fornøyd med. Det skjedde litt lite. Men man ble jo introdusert til personene og "mysteriet" i alle fall. Nemlig det med hvorfor faren til Judianna aldri ser på henne eller henvender seg direkte til henne. Som om hun var av luft.

Vi fikk ikke vite så mye om dette i første bok, og heller ikke i andre. Noen drypp er det jo her og der, men jeg synes det er litt lite. For meg er det dette mysteriet som er hovedhandlingen, den røde tråden, og det er det som gjør at jeg vil lese videre. Men når det går så sakte å nøste opp i alt så blir jeg litt utålmodig. Bok 2 er fylt med andre spennende handlinger, men det fenget nok ikke like godt hos meg som hos Tone. Jeg ville kanskje lest mer om hovedpersonen, men den store handlingen her er jo om brorens forsvinning. En liten kjærlighetshistorie legges det også opp til, men jeg synes at den er så liten at det ikke er nok til å holde spenningen oppe.

I begynnelsen var boka litt kjedelig, men etter hvert ble jeg litt mer revet med av handlingen. Faktisk såpass mye at da jeg kom til slutten så fortsatte jeg direkte på neste bok, som jeg hadde liggende. Så NOE drivkraft var det da, men ikke heeelt nok for meg, er jeg redd. Jeg er usikker på om jeg kommer til å følge serien, men jeg har bok 3 og 4 liggende, så dem skal jeg nok lese.

Terningkast: 3