Jakten på Atlantis av Andy McDermott

Jeg har lest ut en stor, tykk bok på 600 sider om jakten på Atlantis. Jeg både likte og ikke likte den.

For å ta det negative først, så var det alfor mye vold her. Et par hundre sider i slengen her og der med actionfylte scener hvor man beskriver både massedrap og enkeldrap. Kroppsdeler som regner, blod og gørr og hjernemasse og bakhoder som blir blåst vekk. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan noen liker å la seg underholde av sånt. Hvem liker vel å lese om sånt frivillig? Det er akkurat det samme på filmer også, jeg kan ikke forstå at dette er det folk vil ha av underholdning. Men jeg har etter hvert forstått at det bare er jeg som er sær.... I alle fall så hoppet jeg etter hvert over disse lange seksjonene i boka, og det gikk fint, jeg gikk ikke glipp av noen poenger ved å hoppe over ca. halve boka på denne måten! Jeg må jo si at det var fantasifulle måter å drepe folk på da, med eksplosjoner og krasjing av helikoptre, båter, tog, lastebiler, motorsykler, kabrioleter, fly og gud vet hva.... Menneskehjernen er tydeligvis oppfinnsom når det gjelder å vold! Huff!!!

Men, når disse delene er skrellet vekk så synes jeg jo at det var veldig spennende å lese om jakten på Atlantis. Om hvordan Nina tolker gamle kart, gamle skrifttegn og gamle tallsystemer. Hvordan de klarer å finne det sunkne Atlantis... Veldig spennende! Og så er det jo plottet da, det skal jeg ikke røpe, men det var jo også veldig spennende. Ja, boka holdt sannelig spenningen oppe fra første til siste side! Så som jeg sa så har jeg veldig delte meninger om denne boka. :)