Arvesynd 1 - 14

Da har jeg lest Arvesynd om igjen, i alle fall bok 1 til 14. Det har jeg tenkt på en stund, og jeg har også samlet på Arvesynd-bøker for å få en komplett serie. Men før jeg fikk samlet alle så kom jo nyheten om at Anne-Lise Boge skulle slå sammen Arvesynd og Morshjerte! Jeg følger jo med på Morshjerte, og jeg ble ordentlig glad da jeg fikk vite det. Endelig noen som gjør noe skikkelig sprell og fantasifullt. :) Det å flette sammen personer fra flere serier synes jeg er kjempegøy, det burde flere gjøre. En gang i tiden lekte jeg med tanken på å skrive en serie hvor det var med personer fra omtrent alle seriene jeg leste, i alle fall alle som var i omtrent samme tidsrom. Ikke hovedpersonene da, for de hadde jo fått sine historier fortalt, men det finnes en hel drøss med bipersoner i serier rundt om kring som godt kunne blitt med på noe slikt. Jeg elsker fantasi og jo mer sprell forfattere gjør, jo bedre! Jeg vet at Arvesynd har drevet og kommet ut på nytt igjen nå, og det var vel i bok 14 at nyheten kom, om at i Morshjerte 19 skulle de to seriene flettes sammen, og der skulle Mali fra Arvesynd og Maren fra Morshjerte møtes. Det er blitt sagt at det skal bli en ny slutt i Arvesynd, fordi forfatteren ikke fikk skrevet den slutten hun egentlig ville. Men det jeg ikke helt har skjønt er om det er en fortsettelse etter bok nr. 26 i Arvesynd, eller om det kommer en ny slutt ISTEDENFOR den som allerede er skrevet! Hvor mange bøker i Arvesynd bør jeg lese nå, for å lese det som skal bestå? Jeg trodde det var 14, men jeg er sannelig ikke sikker. Å lese de 14 første bøkene i Arvesynd om igjen har vært en opplevelse. Det er virkelig en flott serie med mange personligheter og mange og sterke følelser. Ja, det er nok det med følelsene som gjør at man sitter sånn fast i den serien. Men det er mye handling som er bra også, selv om det er veldig mye "gnåling" på det samme også. I bok etter bok leser vi om Malis "synd", og også andre hendelser blir terpet og terpet på litt vel mye etter min smak. Det skulle nok ha skjedd litt mer og ikke vært fullt så mye anger og kvaler, i alle fall ikke HELE tida. Men jeg har lest disse 14 bøkene temmelig fort, så serien har holdt meg godt fanget, også ved 2. gangs gjennomlesing. :) Og så er jeg veldig spent på hvordan det går. Med barna til Mali. To av dem har giftet seg, begge til litt spesielle ekteskap. Mens de to andre er på god vei. Og hvordan vil det gå alt sammen, hvis det nå blir en alternativ slutt? Vil det gå likt med de 4 barna som det gjorde i de opprinnelige bøkene, eller vil alt bli helt nytt? Det lurer jeg veldig på! Spesielt når det gjelder eldstedatteren...... I Morshjerte 19 var det ikke med mye om Mali. De bare traff hverandre såvidt. Men det er jo blitt lovet at historiene til personene i Arvesynd skal fortelles om videre i Morshjerte, så det må jo bli mer om dem etter hvert. Jeg er spent og gleder meg, bare så synd at det er så utrolig lenge til neste Morhjerte-bok... I mellomtiden må jeg finne ut av om jeg trenger å lese flere Arvesynd-bøker eller ikke.

Annas skjebne 11, "Ensomt hjerte"

Egentlig hadde jeg ikke så store forhåpninger til denne boka. Den handler om Anna og Anders som er fanget i leiren i Grini, under krigen. Men det er veldig spennende å lese om, og det skjer saker og ting også. Og så handler også mye av boka om Emilia som jobber som sykepleierske på et sykehus i Sveits, og det er vel egnetlig der det skjer mest spennende akkurat nå. Ja, denne boka var litt vanskeligere å legge fra seg enn den forrige jeg leste. :) Likte denne veldig godt. Ikke helt i toppen, men god underholdning!

Stina Saga 1, "Trolløyet"

En ny serie og ny bok, det må jo prøves! :) Jeg liker personene og miljøet her. Er selv delvis oppvokst i Narvik, så jeg har hørt om Ballangen før, selv om jeg ikke akkurat visste så mye. Ja, det er et godt utgangspunkt for en ny serie. Boken er også godt skrevet, og man lever seg godt inn. En bok jeg hadde lyst til å ta fatt på.

Men likevel, det er et stort minus: Handlingen. Hvor er den? Hva er det egentlig som skjer i denne boka? Hvis man skulle gi en oppsummering etter bokas slutt så ville den dessverre vært sørgelig kort. Spennende er ikke ordet jeg vil bruke om boka, for det er ikke mye man lurer på hvordan vil gå. Unntak er de to siste sidene, men det er liksom litt for lite handling for min del, da. Det var langt fra sånn at jeg bare måtte lese videre for å finne ut av hvordan det kom til å gå. Hver gang jeg skulle gå av toget var det helt greit å legge boka ned i sekken.

Man kan jo si at etter første bok er det litt tidlig å si noe om handlingen, men min erfaring er dessverre at første bok gjenspeiler resten av serien godt. Og en handlingsløs førstebok blir nesten alltid en serie med lite handling. Så jeg har ikke store forhåpninger videre her. Men jeg skal ikke utelukke at jeg kjøper bok 2 hvis det skulle passe seg sånn.

Annas skjebne 10, "Fange nr. 271"

Joda, dette var en grei bok. Begynnelsen var jeg spent på, hva utfallet fra forrige boks slutt ville bli. Og så tar livet til Anna andre vendinger. Krigen kommer til Norge, og vi får oppleve motstandsarbeide og tyskere. Ikke en altoppslukende bok, men helt grei underholdning. Spenningen er ikke at de aller beste, men den holdt interessen oppe hele boka, hvertfall. Jo, jeg fortsetter nok på denne serien, mange bra bøker her. Og ikke minst er bøkene veldig forskjellige! Det liker jeg.

Morshjerte 16, "Når englene gråter"

Nok en sterk følelsesladet bok fra Anne-Lise Boge! Bøkene hennes slukes i én jafs hver gang. :-) Egentlig er vel ikke alle bøkene fryktelig spennende, men det er noe med hvordan denne forfatteren klarer å få fram følelsene til alle personene i serien. De føler så sterkt, og det har de all grunn til også, med det de opplever. Dype daler av sorg, høye fjell med lykke.

Men når det positive er sagt så er det også dessverre ting som trekker litt ned. Forfatteren har en tendens til å dra ting ut litt vel lenge. Heldigvis ikke over så lang tid som enkelte andre, men likevel. I forrige bok, for eksempel, så skjønte jo leserne tidlig hvaslags mann Martin var og at dette ikke kom til å ende bra. Men Maren skjønte det ikke, gjennom hele boka, og det var nokså irriterende. Det samme er det i denne boka. Vi har for lengst skjønt hva som vil være det riktige for Maren, og da er det irriterende å sitte og lese en hel bok uten at Maren skjønner det sjøl, med alle de tydelige hintene.

Handlingen i boka overrasker meg både på starten og på slutten,og jeg har mine egne teorier om hva dette kan føre til. Alltid morsomt å spekulere, så får jeg se om jeg får rett. :-)

Jeg synes også denne forfatteren har god fantasi sammenlignet med mange andre. Det skjer virkelig mye rart med Maren, og mer håper jeg det skal bli! Selv om jeg skulle ønske enkelte ting ville gått litt fortere fram.

Audrey Niffenegger, "Den tidsreisendes kvinne"

Dette var en flott bok! Her har forfatteren virkelig brukt sin fantasi. Den handler om Henry, som reiser i tiden. Jeg kan tenke meg mange interessante og morsomme ting og problemstillinger som kan komme av tidsreiser, og det kan tydeligvis forfatteren også! Det var dette jeg likte best med boka - all fantasien og hvordan forfatteren utnytter utgangspunktet.

Henry reiser i tid, men det er helt ufrivillig. Bare plutselig så forsvinner han - og tilbake på gulvet ligger det bare igjen en haug med klær. Isteden dukker han opp et annet sted, i en annen tid. Naken og uten noen eiendeler. Han kan ikke styre det bevisst, så han aner ikke hvor og når han kommer til. Da må han få tak i klær og penger og få rede på hvilken dato det er...

Historien handler om kjærlighetsforholdet han har til kvinnen Clare. Han møter henne for første gang når han er 28 og hun er 20. For henne er det derimot ikke første gang, for han har mange ganger besøkt hennes barndom senere i livet, så Clare møtte han første gang da hun var 6 og han 36... Hun vet godt at de kommer til å gifte seg og også når de kommer til å treffes første gang i hans nåtid, så hun venter og lengter til den dagen når hun er 20 og han 28.

Det kan bli ganske komplisert og innviklet når han har for vane å forsvinne sånn helt plutselig og dra til en annen tid, men det kan også ha store fordeler.

Jeg var fengslet fra første side, men mot midten og senere var det ikke så veldig spennende lenger. Da hadde vi jo allerede vært vitne til mange øyeblikk i både fortid og fremtid, og det var ikke sånn veldig mange overraskelser på lur lenger. Det er som når man har et puslespill, og jo færre brikker man mangler, jo færre overraskelser i vente. Så mot slutten visste vi jo omtrent alt. Men likevel var den spennende og interessant hele veien, selv om begynnelsen var best.

Boken anbefales sterkt!

Margit Sandemo, "I død og lyst"

Splitter ny bok av min yndlingsforfatter! Det er slettes ikke hver dag. :-) Så denne gjemte jeg på og koste meg med. Men da jeg først var begynt å lese, så var det umulig å stoppe, jeg måtte bare lese den ut.

Boken skuffet slett ikke, til tross for skyhøye forventinger. Her er det et ordentlig innviklet mysterium, med både mystikk og fortiden og andre morsomme momenter som jeg selvsagt ikke skal røpe. Også en kjerlighetshistorie eller to, og et par legender som blir sanne. Alt i én bok, som andre forfattere bruker en hel serie på, uten å klare å få med like mye uansett! Her er det ikke masse terping på det samme om og om igjen, her går det hele tiden framover. Nye detaljer blir avslørt i akkurat passe tempo, og løsningen blir presentert grundig - etter akkurat passe tid!

Også er det jo så klart den gode koselige Sandemo-stemningen gjennom hele boka. Jo, gjett om jeg koste meg! Det er dessverre lenge mellom de ordentlig gode bokopplevelsene, derfor blir jeg så glad når de kommer. :-)