Margit Sandemo, "I død og lyst"

Splitter ny bok av min yndlingsforfatter! Det er slettes ikke hver dag. :-) Så denne gjemte jeg på og koste meg med. Men da jeg først var begynt å lese, så var det umulig å stoppe, jeg måtte bare lese den ut.

Boken skuffet slett ikke, til tross for skyhøye forventinger. Her er det et ordentlig innviklet mysterium, med både mystikk og fortiden og andre morsomme momenter som jeg selvsagt ikke skal røpe. Også en kjerlighetshistorie eller to, og et par legender som blir sanne. Alt i én bok, som andre forfattere bruker en hel serie på, uten å klare å få med like mye uansett! Her er det ikke masse terping på det samme om og om igjen, her går det hele tiden framover. Nye detaljer blir avslørt i akkurat passe tempo, og løsningen blir presentert grundig - etter akkurat passe tid!

Også er det jo så klart den gode koselige Sandemo-stemningen gjennom hele boka. Jo, gjett om jeg koste meg! Det er dessverre lenge mellom de ordentlig gode bokopplevelsene, derfor blir jeg så glad når de kommer. :-)

Skjebnesøstre 1, "Skandalen"

Leste nettopp ut denne første boka i Natalie Nordmanns nye sere. Jeg synes vel ikke akkurat at den holdt meg på pinebenken av spenning. Nei, det skjedde vel heller lite... I alle fall lite ordentlig spennende ting. Men den var temmelig kort, så det gikk fort til slutten allikevel. Helt på slutten ser et ut som om det kanskje kan bli litt interessant, så hvis jeg trenger en bok en gang og får øye på nr. 2 så kan det godt hende jeg ender opp med den også. Fikk egentlig ikke helt ordentlig inntrykk av serien etter bare første bok, så jeg burde sikkert lest neste også før jeg gjør meg opp en mening.

Seriebøker

Lenge siden jeg har skrevet noe om seriebøker her nå, men jeg kan i alle fall nevne hvilke serier jeg leser. Det er jo fort gjort, for det er ikke så mange. :) Det er Morshjerte og Annas skjebne. Legdebarna er ferdig, den fulgte jeg til slutten. Enda en fin serie av denne forfatteren, hun har mange bra! Synd hun har sluttet å skrive...

Her er de seriene man får tak i nå, i alle fall som presenteres på forlagenes sider:

Alvestad: Denne leste jeg 4-5 bøker av, men den ble dessverre aaaaltfor kjedelig.

Annas skjebne: Denne har fenget så langt. Den bygger på serien Farsarven som jeg leste en god del av, men ikke helt til slutten. Abonnerer på Annas skjebne nå.

Arvesynd: Denne leste jeg hele av da den kom første gangen. Nå kommer den i nytt opplag. Jeg fikk første boka i posten og begynte derfor på serien på nytt. Det er fortsatt en flott serie og en av veldig få som kan leses omigjen. Dessverre hadde jeg bare de ca. 4 første bøkene liggende, så det stoppet der på 2. gangs gjennomlesing. Men dette er hvertfall en god nr. 2 etter Isfolket. :)

Bergfoss: Denne har nå nylig kommet i nytt opplag, men jeg leste hele serien den første gangen den kom. Det er også en serie jeg liker godt, men ikke helt i toppen.

Bygdebarn: Denne har jeg lest hele av, den likte jeg godt!

Fiolsteinen: Denne har jeg ikke prøvd. Høres jo ikke så spennende ut.

Fjellroser: Fulgte de første bøkene, men det ble fort kjedelig.

Flammedans: Jeg leste hvertfall første bok, men den fenget ikke noe særlig.

Fossefall: Leste de første bøkene i denne, men den gikk for sakte fram for meg. Klart ikke å holde spenningen oppe. Jeg hater sånne ting som blir dradd ut i bok etter bok, og det som ble introdusert i bok 1 blir liksom aaaldri løst... Kjedelig!

Gabriels hus: Leste de første bøkene, men alt det som vi skjønte etter å ha lest bakpå første boka skjedde jo aldri! Mista tålmodigheten.

Havets datter: Denne leste jeg en del bøker av, men det var jo bare det samme hele tiden, så jeg gikk lei.

Hverdagsengler: Leste første boka. Kjedelig. Skjedde det egentlig noe??

I krig og kjærlighet: Leste første bok. Ekkel! Vil ikke lese mer. Har også sett bakpå de senere bøkene at det er mye krig og elendighet. Nei, denne frister ikke.
Inga Svartdal: Leste de første bøkene, men så ble det kjedelig. Ting dro ut altfor lenge for meg.

Ingebjørg Olavsdatter: Denne fulgte jeg veldig lenge, sikkert i 20 bøker eller noe sånt. Men også den ble for kjedelig til slutt.

Jordmoren: Denne har jeg ikke prøvd, så den vet jeg ikke hvordan er. Ikke av noen spesiell grunn, den har bare ikke blitt prioritert noen gang.

Karoline: Leste hvertfall den første, mulig jeg leste en til, husker ikke helt. Men, den ble i alle fall for kjedelig.

Kystens datter: Denne har jeg ikke lest, men jeg leste den forrige serien til forfatteren og kan tenke meg at det er akkurat det samme her.

Legdebarna: Har jeg lest ut, fin serie! Ikke helt på topp, men bra nok.

Losbarna: En koselig tone i denne serien. Bare så synd at det skjedde for lite og at ting gikk for sakte. Det må skje store ting i hver bok, ellers gidder jeg ikke!

Livets lenker: Leste første boka, men det er kjedelig, kjedelig handling. Leste bakpå de følgende bøkene, men det fristet absolutt ikke.

Livsarven: Tror jeg leste første boka av denne, men den var heller kjedelig.

Margit Sandemos føljetonger: Disse har jeg lest mange ganger. Veldig spennende, alle sammen! Ingen ting som er kjedelig her, nei. :) Bare så synd at jeg husker historien og komplottet litt for godt etter 10 ganger... :)

Maria av Svanberg: Har lest halve første bok, har den fortsatt liggende, kanskje jeg leser resten en gang... Fanget meg ikke så veldig.

Morshjerte: Den beste serien som pågår nå. Jeg liker den, men likte den mest i begynnelsen. Bok 4 er spenningstoppen, og derifra blir det kjedeligere og kjedeligere handling for hver bok. Håper det skjer noen større saker igjen snart!
Nordlysets døtre: Denne fulgte jeg helt til slutten. En del spennende ting, men også kjedelig innimellom.

Novemberbarn: Fulgte denne i noen bøker, mest fordi Tone likte den så godt, så jeg ville gi den en ekstra sjanse. Men, den fenget ikke hos meg. Det gikk altfor treigt. Selv ikke etter 5 - 6 bøker hadde jeg fått vite brøkdelen av spenningen som blir introduksert i bok 1. Nei, altfor sakte...

Odelsjenta: Jeg leste vel hvertfall noe av første bok, men det var litt gjesp, denne og.

Ploarnetter: Denne leste jeg de første få bøkene av. Men så var det vel tiden som ikke strakk helt til. En av de seriene jeg kanskje kunne tenkt meg å lese flere bøker i, men et sånt brennende ønske er det vel ikke.

Rosehagen: Denne fulgte jeg lenge. Den har en egen sjarm. Og mange forviklinger og spennende når gamle hemmeligheter avsløres. Bare så synd at det tok så lang tid mellom hver gang det skjedde en utvikling. Jeg gikk lei til slutt.

Skjebnesøstre: Denne skal komme i februar. Har bestilt gratis førstebok. Har ikke gjort meg opp noen mening om serien enda.

Sofia på Måkøya: Leste første bok her. Mye bra, men det skjedde for lite ordentlig spennende ting.

Solfrid Bernsdatter: Jeg likte settingen og atmosfæren her, men også denne dro ut og ble kjedelig og mistet gnisten etter noen få bøker. Ting gjentok seg og ting jeg ventet på skjedde ikke.

Stina Saga: Denne kommer i februar. Antar at jeg får første boka gratis. Har ikke satt meg inn i hva den handler om, så vi får se om den fenger.

Storgårdsfolk: Denne var kjempespennende i begynnelsen, men så virket det som om forfatteren hadde brukt opp alt det spennende, i alle fall ble den kjedelig etter hvert. Serien pågår faktisk fortsatt, tror jeg så bok 53 i butikken i dag!

Stormvinder: Leste første boka, men likte den ikke i det hele tatt. Ukoselig og lite spennende.

Sunniva: Denne fulgte jeg i begynnelsen. Jeg hadde store forventninger til den, men den skuffet meg. Den kunne vært spesiell, men jeg synes forfatteren gjorde altfor lite ut av den situasjonen serien starter i, sånn rett etter svartedauden. Den handlet jo bare om det samme som de andre seriene allikevel... I alle fall i det store og hele. Jeg antar at det skjedde ting innimellom (i de følgende bøkene) som jeg hadde hatt lyst til å lese om, men det var altfor mye annet kjedelig.

Sønnavind: Fulgte denne i de første bøkene, men det ble for kjedelig etter hvert. Men, en del artige ting om historien vår og Oslo, da.
Teppefall: Denne har jeg ikke prøvd, men har lest Tones anmeldelser og kunne kanskje tenke meg å prøve den.

Tre søstre: Denne forfatteren er lunefull, man vet aldri hva som kan skje. Ting snur seg, kanskje det man håpet på blir lagt i grus. Og så drar det for mye ut også. Ja, det er tidkrevende å lese seriene hennes. Men jeg leste vel hvertfall første bok. Og skjønner at den store hemmligheten neppe blir avslørt de første 40 bøkene eller så!

Villblomster: Denne har jeg ikke prøvd.

Østenfor sol: Leste første boka, men den var heller kjedelig. Måtte tvinge meg til å lese den ut.

Jakten på Atlantis av Andy McDermott

Jeg har lest ut en stor, tykk bok på 600 sider om jakten på Atlantis. Jeg både likte og ikke likte den.

For å ta det negative først, så var det alfor mye vold her. Et par hundre sider i slengen her og der med actionfylte scener hvor man beskriver både massedrap og enkeldrap. Kroppsdeler som regner, blod og gørr og hjernemasse og bakhoder som blir blåst vekk. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan noen liker å la seg underholde av sånt. Hvem liker vel å lese om sånt frivillig? Det er akkurat det samme på filmer også, jeg kan ikke forstå at dette er det folk vil ha av underholdning. Men jeg har etter hvert forstått at det bare er jeg som er sær.... I alle fall så hoppet jeg etter hvert over disse lange seksjonene i boka, og det gikk fint, jeg gikk ikke glipp av noen poenger ved å hoppe over ca. halve boka på denne måten! Jeg må jo si at det var fantasifulle måter å drepe folk på da, med eksplosjoner og krasjing av helikoptre, båter, tog, lastebiler, motorsykler, kabrioleter, fly og gud vet hva.... Menneskehjernen er tydeligvis oppfinnsom når det gjelder å vold! Huff!!!

Men, når disse delene er skrellet vekk så synes jeg jo at det var veldig spennende å lese om jakten på Atlantis. Om hvordan Nina tolker gamle kart, gamle skrifttegn og gamle tallsystemer. Hvordan de klarer å finne det sunkne Atlantis... Veldig spennende! Og så er det jo plottet da, det skal jeg ikke røpe, men det var jo også veldig spennende. Ja, boka holdt sannelig spenningen oppe fra første til siste side! Så som jeg sa så har jeg veldig delte meninger om denne boka. :)

Sofia på Måkøya

I dag har jeg lest ut første bok i serien Sofia på Måkøya. Den var faktisk ikke så ille. Den var til og med litt småspennende noen steder. Men dessverre ikke så mye at jeg lengter etter neste bok, så det blir med den ene. Har ikke tid til å lese så mye, og lestelysten er heller ikke så stor for tiden. Og når det ikke var de helt store mysteriene i boka så får det bli med denne.

Oppdatering

Jeg har visst ikke vært noe flink til å skrive om bøkene jeg har lest det siste året. Har ikke lest sånn forferdelig mange, men jeg følger med på noen serier. For øyeblikket er det disse jeg leser, og de jeg liker best står øverst:

1. Morshjerte
2. Legdebarna
3. Alvestad
4. Fjellroser

De to nederste vurderer jeg å si opp abonnementet på, men de to øverste vil jeg følge. Spesielt Morshjerte er jeg veldig glad i. Jeg har følt morskjærligheten sterkt selv, og den serien er like fylt av høye bølgetopper og dype daler som Arvesynd var. Morshjerte har også til tider vært virkelig ulidelig spennende! Alvestad leser jeg egentlig mest fordi jeg bor i området den handler om.

Har også lest første bok i de flest nye serier, men jeg begynner nok å bli mer enn lei av disse seriene, så jeg gidder ikke å lese dem med mindre de er uvanlige eller veldig spennende. Har fått Angry Birds på mobilen, så det er nok å gjøre på toget uansett... :)

Jeg synes det er veldig veldig mye av det samme i disse seriene. De foregår stort sett på landet, og det er en ensom sterk jente som er uglesett med klarer seg bra likevel. Det er diverse kjærlighetshistorier, men de er stort sett tamme og kjedelige og med mange misforståelser og ikke spesielt godt beskrevet heller. Ikke sånn som Margit Sandemo kunne i sine glansdager i alle fall. :) Kanskje litt urettferdig å sammenligne med henne, men man kan jo ikke la være. Det er sjeldent ordentlige mysterier heller. Noen av seriene har noe mystisk over seg, noe man skal finne ut av i løpet av serien, men det drar altfor mye ut for min del. Jeg mister interessen. Jeg liker bedre et nytt mysterium i hver bok, sånn som i Margit Sandemos føljetonger og i Isfolket. Da holder handlingen meg fengslet. Disse nye er altfor kjedelige for meg. Med noen veldig få unntak...

Jeg har også lest noen andre bøker, blant annet Da Vinci-koden og en som het Gravkammer. Likte begge to godt. Men det er en liten terskel å begynne på så tykke bøker synes jeg, hehe.

Oppdatering

Jeg har visst ikke rukket å skrive om det jeg har lest i det siste. Ikke rekker jeg å følge med på så mange serier heller. Men jeg tenkte jeg skulle skrive litt kort om dem nå.

Generelt vil jeg si at jeg nok er litt lei av disse seriene. Jeg synes mange av dem er så veldig like. I alle er det noe "kjent" fra andre serier. Ingen som finner på noe nytt snart, da? Det er som et friskt pust å lese Isfolket for tiende gang innimellom... Jeg synes det skulle vært mange flere mysterier i seriene. Og så synes jeg at ting dras ut veldig mye. Spørsmål introdusert i bok 1 tar gjerne mer enn 10 bøker å få svar på. Jeg blir ikke så entusiastisk av sånt.

Men én av seriene skiller seg ut, og det er Morshjerte til Anne-Lise Boge. Kanskje er det fordi jeg selv har barn, det vet jeg ikke, men den serien får meg hvertfall til å føle og bli oppslukt på en helt annen måte enn de andre seriene. Handlingen er også en helt annen enn den "vanlige". Men nå er man liksom over høydepunktet i den serien, hvertfall regner jeg med det, så jeg tror at det blir kjedeligere framover. Serien har gått slik jeg har forventet etter hvert, så det er ikke så mange overraskelser akkurat nå hvertfall. Tenk om Maren hadde stukket av fra avtalen sin, hadde ikke dét vært overraskende og spennende å lese om, kanskje? Om ikke akkurat for alltid, så hvertfall for en stund?

Den som er en god nummer to for meg er Legdebarna. Den er også annerledes enn de andre der Karoline prøver fortvilet å holde familien samlet etter at faren døde og moren kom på hjem. Den er spennende og holder meg også fengslet, en av de få seriene jeg virkelig gleder meg til å lese.

Deretter tror jeg Ildfuglen er den jeg liker tredje best. Men den begynner å bli litt sånn halvkjedelig nå. Selv om det skjer mye, så skjer det liksom ikke så mye likevel? Det er hvertfall ikke sånn at jeg synes det er spennende å lese hvordan det går videre. Ja, jeg vet ikke helt jeg, men serien fenger ikke så godt lenger hvertfall. Ikke for meg.

Jeg har også lest de to første i Garbiels hus nå. De er ok, men her er det hvertfall veldig vanlig og hverdagslig og alt sånt. Ingen vanskelig kjærlighetshistorie, ikke noe "nytt" miljø og ikke noe annet som er veldig spennende heller. Det eneste som pirrer nysgjerrigheten min er hvorfor serien heter akkurat Gabriels hus. Jeg har jo en anelse om hvorfor, men det kan jo hende jeg tar feil. Kanskje er det noe helt annet? Jeg lever ennå i håpet. :) Foreløpig er huset til Gabriel såvidt ferdigbygget, bare.

Ellers har vi jo serien Sunniva. Den var veldig spennende til å begynne med, da Sunniva mistet alle sine i svartedauden. Men jeg må innrømme at jeg har blitt mer og mer skuffet for hver bok. Ikke noe av det spennende i serien har blitt til noe. Nå er det bare "vanlige" ting her. Eller, nei, det er vel ikke helt sant at det er vanlige ting, men hvertfall er det ingen ting som holder på spenningen lenger. Det holder ikke med spennende enkeltepisoder for meg. Serien må liksom ha et mål...

Jeg driver og leser første bok i serien Karoline nå. Den begynner jo litt annerledes, med en enslig mor som vil vekk fra bygda og med Oline og Jon som skal få sitt fjerde barn. Men det er vel ikke så mye her som gjør at jeg er spent på hvordan det går videre, sånn i det store og hele. Men, jeg har ikke lest ut hele da, det kan jo hende jeg ombestemmer meg og vil lese bok 2 likevel.

Jeg prøvde meg også på første bok av Livets lenker, men den kommer dessverre nederst på lista mi. Det ble med én bok. Den var jo ok skrevet og sånt, men det var veldig få spennende ting her, og stakkars hovedpersonen måtte jo gifte seg med den ekle grisen. De episodene med "favntak" her gjør meg kvalm, og jeg orker bare ikke mer sånt. Nei usj!